BRØD: Gå foran og bak!

Alt handler om lavkarbo. Tre av seks bøker på bestselgerlista for sakprosa er lavkarbobøker. La meg da slå et slag for høykarbo; hjemmebakt brød!

I samarbeid med Åpent bakeri har Erik skrevet en (må jeg få lov til å si) utrolig fin og inspirerende bakebok; Brød og brødbaking, som kom i bokhandelen nå i høst. Tanken bak boka er at du skal lære hva som egentlig skjer når du baker - hva er hemmeligheten bak god heving, saftig brød og deilig skorpe? Lyst til å prøve deg på surdeig? Dette lærer du i boka. Liker du brødene fra Åpent bakeri? I boka lærer du hvordan du baker dem selv.

Siden jeg har en bakebokforfatter i hus, har jeg gitt alle lavkarbointensjoner på båten, og lever godt med nybakt, nydelig brød hver eneste dag! Luksus, intet mindre. Hjemmebakt brød er fint på så mange slags måter. Det smaker deilig. Det er billigere enn kjøpebrød. Og du vet selv hva du putter oppi deigen, og kan gjøre det så sunt eller usunt du vil. Vi baker mesteparten av brødet vårt med finmalt fullkornsmel. Det er både næringsrikt og fullt av smak, og slett ikke så ille hvis man vil unngå dårlige karbohydrater. Og så går det jo an å bake en herlig hvit smørloff en gang i blant. Og boller! Og brioche!

I november og desember skal Erik holde bakekurs for barn og voksne på Geitmyra matkultursenter. Her kan du melde deg på.

Og se for en fin brødkrukke jeg fant hos en brukthandler på Bjølsen!

Tanker om tomat

Med dette bildet erklærer jeg årets tomatsesong for avsluttet!

Da jeg kom tilbake fra sykehuset etter å ha fått Lilly, overrasket min kjære meg med et veksthus i hagen. Lilly ble født tidlig i april, så det betød at dyrkingssesongen startet litt sent. Jeg fikk noen ferdigsådde planter fra snille mor, og sådde selv et rikt utvalg av tomatfrø bestilt i all hast fra Gary Ibsen i Tomato Fest. Jeg kan anbefale dette nettstedet! Fantastisk utvalg, gode frø og rask service. Det tok bare noen få dager fra jeg hadde bestilt før det lå en konvolutt i postkassa.

Så spennende det var å dyrke i veksthus! Til tider var jeg innom flere ganger om dagen, liksom for å "sjekke at alt gikk bra". Det ble masse deilige tomater, men jeg må likevel innrømme at det ikke ble en fullt så stor og fin avling som jeg hadde håpet. (Jeg så for meg meg selv svømmende i tomater, og skulle konservere på alle slags vis i beste Soule mama-stil.) Men jeg er i læringsmodus, og til neste år skal det bli enda bedre. Her er noe av alle de tingene jeg har lært i mitt første år som drivhustomatbonde:

- Start tidlig! Finn og bestill frø mens det ennå er vinter, slik at det kan sås i mars.

- Ikke bruk for næringsrik jord til såpottene og de første omplantingspottene. Plantene blir veldig kraftige og fine, men jeg tror det går på bekostning av hvor mange frukter planten bærer.

- Ikke bruk egenlaget kompost fra hage eller binge til veksthuset. Stikkord: maur og andre dårlige venner.

- Kikk jevnlig etter sommerfugllarver o.l. Admiralsommerfuglen er kanskje en vakker gjest i hagen, men larvene er noen sultne jævler, som liker tomat.

- Dryppvanning er genialt, og skal brukes til neste år også. Men det er ingen god ide å dryppvanne ovenfra samtidig som man glemmer å gjødsle. Det blir det få tomater av, fordi næringen vaskes ut av pottene.

- Litt bedre sommervær anbefales. Alle blir gladere av det, også tomatene. Det ble en del mugg på en del av tomatkartene, dessverre, og det tror jeg først og fremst var værets skyld.

- Plant flere tomater ut! De fineste tomatplantene med den desidert rikeste avlingen var faktisk de som var sådd og dyrket frem inne, og plantet ut i hagen når de var nådd puberteten.

- Begrens deg. Det er ikke nødvendig å så ti forskjellige tomatplanter, i hvert fall hvis du samtidig tenker at det er kjekt å ha et par av hver plante. Det ble litt overfylt i veksthuset, og da ble det tungvint å vanne, gjødsle, knipe og stelle plantene. Og alt som ikke "gjør seg selv" risikerer å forbli ugjort. Færre planter i veksthuset gjør det også lettere å sikre optimale lysforhold, og problemer med mugg etc blir mindre.

- Skriv notater! Det var så mye mer jeg tenkte i løpet av sommeren, smarte ting jeg skulle huske å gjøre eller ikke gjøre. Så sikker var jeg på at jeg kom til å huske alt at jeg ikke brydde meg om å gjøre notater. Men nå kan jeg for eksempel nesten ikke huske hvilke tomatplanter som jeg likte aller best, og som derfor skal få førsteprioritet neste år. Bortsett fra Black Cherry, da. Og Italian gold. Og Julia Child (som også var sommerfugllarvenes favoritt).

- Ikke bare heirloom. Heirloom tomater er morsomt, det er spennende med rare farger og fasonger. Men til neste år skal jeg ha i hvert fall en helt vanlig "norsk" rød tomat, som smaker barndommens solvarme hage, og en straight kirsebærtomat, som bærer så rikt av søte, røde tomater at man bare må le.

Nå skal veksthuset tømmes og rengjøres. Jeg gleder meg allerede til våren.

Snu kappen etter vinden

Kusine Maria var på besøk til Ebbas 4-årsdag. Da fikk hun låne Ebbas hjemmesydde kappe, som går under navnet "usynlighetskappen". Kappen er vendbar, med rød fløyel på den ene siden, og et gammelt skogsmønstret dynetrekk på den andre siden. Hvis det er fare på ferde, kan prinsessen snu kappen, og går i ett med omgivelsene. Derav navnet.

Ebba på sin side gikk fullt og helt opp i rollen som Tingeling, godt hjulpet av kjolen hun hadde fått av storesøster Veslemøy.

Søndag som man vil

På søndag kan man gjøre det man har lyst til. Eller la det være. På søndag kan man sitte i pysjamas hele dagen og pusle puslespill, hvis det bare er tilstrekkelig grått og kaldt ute. Fordi man har lyst. På søndag kan mams gå ned på arbeidsrommet etter frokost og sy en deilig og myk pysjamasbukse til Ebba. Fordi hun har lyst.

Buksa er sydd av verdens mest ukledelige maxi-skjørt, som har unnsluppet Fretex-raidet fordi jeg lenge har tenkt å lage noe nytt av det. Skjørtet hadde en fin bølgekant som ble gjenbrukt nederst på buksa. Nice.

-Jeg er Marit Larsen!

-Jeg er Marit Larsen, sier Ebba når hun har på seg kjole og gummistøvler. Et godt forbilde, synes vi.

6 måneder

Et halvt år i dag! Lille, bråkete, vidunderlige Lilly. Vi er så glade i deg!

Øyeblikket

Øyeblikket. Et bilde - uten kommentarer - som fanger et øyeblikk fra uken som gikk. Et enkelt, spesielt, dagligdags, ekstraordinært øyeblikk. Inspirert avSoulemama.com.

Har du et "øyeblikk" du vil dele? Legg gjerne igjen en kommentar med lenke.

Tidlig matglede på Geitmyra

Jeg har skrevet om åpningen av Geitmyra matkultursenter for barn tidligere. Nå har senteret startet opp med kurs og aktiviteter, og jeg kapret en plass på det aller første kurset! Temaet var Tidlig matglede, og vi skulle lære å lage god og sunn babymat. Det var Andreas selv som ønsket velkommen til første "kull" på Geitmyra, før kursleder Mai Linn tok over.

Kurslokalet er innredet med flere små kokestasjoner, og vi ble delt inn i tre grupper som skulle lage hver sin rett. Nesten som gamle dagers skolekjøkken, bare uten de bøllete guttene som ikke ville ta oppvasken! (Dvs: Det var gutter med, altså. Men de var ikke så veldig bøllete, og de ryddet pent opp etter seg.)

Kursleder Mai Linn oppfordret oss til å la babyene utforske og smake mye forskjellig mat på egenhånd, men det viktigste budskapet hennes var nok at vi den beste babymaten er den som vi lager som en del av familiemiddagen. Jeg kan ikke si meg mer enig. Den beste måten å skape tidlig matglede er å være sammen om både matlaging og spising, og nesten all mat vi spiser i familien kan være grunnlag for utmerket babymat. At det er både bedre, sunnere og billigere enn ferdigmat, er heller ikke av veien.

Vi fikk gode oppskrifter på middag som med få justeringer kan spises av hele familien, og masse inspirasjon til å bruke ingredienser som linser, kokosmelk, solbær, gresskar og søtpotet. Og kvaliteten på råvarene er viktig! Det er stor forskjell på store, saftige økologiske kyllingbryst fra f.eks. Stange gård, og de sørgelige små (fra sikkert enda sørgeligere kyllinger) på gule brett fra Prior.
Jeg har fått lov til å gjengi en av oppskriftene vi brukte:

Fyldig suppe med gresskar, kylling og kokos

Til ca 18 barneporsjoner

700 g kyllingbryst

800 g flaskegresskar (Får du ikke tak i? Prøv søtpotet!)

7 gulrøtter

1 liten gul løk

1,2 liter vann

10 ss kokosmelk

frisk koriander - en god bunt

olivenolje

Skrell gresskaret, skjær av topp og bunn. Kutt av "halsen", og del nederste havldel i to på langs. Skrap ut frøene og det mykeste i midten. Kutt gresskarkjøttet i terninger. Skrell gulrøttene og skjær i skiver. Legg begge deler i en langpanne med olivenolje og bak i ovnen i 180 grader i 30-40 minutter, eller til grønnsakene er bakt helt møre.

Kok opp vann. Dra skinnet av kyllingbrystene (hvis du ikke bruker ferdige fileter). Legg kyllingbrystene i det kokende vannet. Senk temperaturen med en gang det koker igjen, til vannet syder. La trekke i 20 minutter, eller til gjennomkokt. Hell kraften i et litermål, skjær kyllingbrystene i skiver, og findel i blender med litt av kraften. Ta vare på resten av kraften til å spe suppen med.

Grovhakk løken og surr den i olivenolje i en gryte på middels varme. Hell over kraft, kokosmelk, kylling, grønnsakene fra ovnen og frisk koriander. Tilfør ekstra kraft eller vann hvis du ønsker en tynnere suppe.

Jevn alt med stavmikser til en glatt deilig suppe.

Suppa er prøvesmakt av både Lilly og mams, og absolutt godkjent! For "familiemiddagversjonen" kan man først ta av en liten porsjon som blendes godt til babymat, og så krydre med salt, pepper, chili, og blende litt grovere til resten av gjengen.

NB: alle kursene i "Tidlig matglede" er fulltegnet. Men hvis du, som jeg, tar kontakt med kursleder Mai Linn rett før kurstart, kan du kanskje sikre deg en avbestilt plass.

De gamle er eldst

Jeg syntes jeg var godt utstyrt, med nystrikkede babytepper til Lilly både i ull og bomull. Begge to er i hyppig bruk, men jeg fant fort ut at jeg savnet et klassisk Nøstebarn-teppe. Ingen over, ingen ved siden! Ebba hadde to slike tepper, men de ble begge brukt så mye at de gikk helt opp i limingen. Så jeg måtte jo bare lage et nytt.

Dette er superenkel strikk, men du verden så lang tid det tar. Jeg tror jeg brukte hele sommeren på teppet, akkompagnert av siste sesong av Mad Men, kjøreturer til hytta (som passasjer, riktignok), og annen "dødtid". Men nå er det ferdig, i tide til høstsesongen! Jeg kunne i og for seg lage en heklekant rundt. Men på den annen side. Det er jo så mye annet å bruke tiden til.

Garnet er Blackhill Højlandsuld, fra Garnudsalg.dk. Jeg synes fargene og sjatteringene er hakket mer interessante enn Nøstebarns.

Åpningsfest på Geitmyra

I går åpnet Geitmyra matkultursenter for barn. Senteret ligger idyllisk til, et steinkast fra Ullevål sykehus, og er noe så sjeldent som en 1700-tallsgård midt i byen. Andreas Viestad er primus motor, og hans visjon er at senteret ikke bare skal gi barn mulighet til å lære å lage mat, men også å lære hvor maten kommer fra, og han vil skape lyst og inspirasjon til å smake og eksperimentere. Her skal det være kurs og arrangementer for store og små, med barn som den sentrale målgruppen. Første kurs var allerede i dag, dagen etter åpningen. (Mer om det senere.)

Senteret drives i tilknytning til Geitmyra skolehage, og det er etablert en økologisk demonstrasjons- og formidlingshage. Her ønskes frivillige "bønder i byen" velkommen, så hvis du vil grave litt i jorda og hyppe poteter og denlags, kan du ta kontakt med senteret.

Nysgjerrig? På søndag 11. september er det åpen gård, med omvisning av Andreas Viestad. Tema for dagen er epler. Ta med egne epler og lag deilig eplemost! Bli med og lag deilig eplemat på kjøkkenet. Smak forskjellige eplesorter. Vi ses?

I går var det offisiell åpning av senteret. På den formelle åpningen stilte to statsråder, representanter fra fire departementer, skolebyråden og et tallrikt presse- og TV-korps. Utover ettermiddagen og kvelden var det fest for frivillige, venner og familie.

Brokkoli er godt når man har plukket den selv. Synes Hector.

Ebba småsmaker før festen

Erik var grill- og bakemester

Dagens dyr

Hovedpersonen Andreas Viestad (med ryggen til)