Jeg har mange prosjekter i strikkekurven. Men jeg må innrømme at det forekommer litt sniking i køen, slik som denne lille jakka. (Unnskyld til alle døtrene mine, som må vente litt lenger på sine strikkeplagg!) Jakka er et inspirasjonsprosjekt i kjølvannet av den fine buksa nedenfor som min mor har strikket, og tilsammen ble det jo et lite sett.
"February lady sweater", basert på Elisabeth Zimmermans berømte "Baby sweater on two needles", har lenge stått på listen min over plagg som skal strikkes. Nå er jakka mi ferdig!Det er litt vanskelig å si hvordan den kommer til å sitte på meg, siden jeg nå nesten har så stor mage som det går an å få, men jeg ser for meg at jeg kommer til å bli veldig glad i denne jakka. Ermene er 3/4, og garnet jeg har brukt heter Cotanani fra Mirasol Yarn (60% bomull, 40% ull). Fin vårjakke, med andre ord - for trilleturer og småpusling i hagen.
Kommoden til den nye babyen fylles opp. Mesteparten er tøy hun skal arve fra Lillepus - det er et fint gjensyn med hjemmestrikk, "bortestrikk" og andre små plagg. Men noe nytt får hun jo. Siste tilskudd er en jakke i mønster fra Nøstebarn ("Hentesett"), strikket i Højlandsuld fra Garnudsalg.dk. Med pinne nr 2 klarte jeg omsider å få til noe som ligner nyfødtstørrelse...
Startskuddet for babytøy er gått! Her er første jakke til den nye lille jenta som kommer i mars. Jakka er strikket i Dale babyull, som jeg som tidligere skrevet riktignok ikke er så begeistret for.
Det ble ikke noe hagearbeid i dag. Ikke fordi jeg har noen selvpålagte begrensninger på denslags i anledning 1. mai, men rett og slett fordi det var så vått og kaldt i dag. Men symaskinen har gått jevnt og trutt i dag. (Under parolen: "Også jeg vil ha en årlig service!")
Denne jakken feirer i disse dager halvtårsdag, men nå er den snart ferdig! Det er litt skummelt å bruke så lang tid på et barneplagg, for den som skal bruke plagget vokser jo nesten like fort som strikketøyet. 
I sympati med våre islandske venner, og med stor beundring for islandsk strikkekultur, har jeg designet min første genser. Det er jeg selvsagt temmelig stolt over. Jeg har dessverre ikke skrevet opp underveis hva jeg gjorde, det er vel en klassisk nybegynnerfeil.
En drøy uke inn i det nye året, og det er som om det er blitt oktober igjen. Mørkt, vått og vindfullt. Glamourprinsessen ble kommandert ut og opp i trærne for at jeg skulle ta bilde av hennes nye jakke; Oslo Cardigan fra Rowan. Jakka er fin den, men jeg er ikke fornøyd med hvordan jeg fikk til finishen. Det kan være at jeg burde ha strammet en del inn på kantbåndene da jeg strikket dem og sydde på - det ble litt for slaskete. Egentlig tror jeg denne jakka med fordel kunne vært strikket i et "strammere" garn. Jeg brukte Cocoon fra Rowan, som oppgitt i oppskriften. Det er et nydelig garn som er deilig å jobbe med, men siden det er såpass løst spunnet, synes jeg det er vanskelig å få til en jakke som denne, som skal ha en litt definert og damete fasong. Burde jeg egentlig nå demontert kanten, strikket ny og strammere, sydd på nye trykknapper og sett om det ble bedre? Antakelig. Gidder jeg? Neppe. Tror helle jeg skal ta den med til Thorvalda en dag, for å se om hun kan peke og fortelle litt om hvordan jeg kan gjøre ting penere neste gang.
Denne jakka tok det lang tid å bli ferdig med, jeg mistet litt av motivasjonen da jeg så (litt for sent for å starte på nytt) at jeg hadde bommet med strikkefastheten. Men den ble jo ganske fin likevel, og det var et klokt grep å ta inn litt av den ekstra vidden ved å lage en liten klokkefasong på jakka. Halsringingen ble litt i videste laget, riktignok. Jeg får se hvordan den er i bruk, og så kan jeg jo stramme halskanten litt med en heklekant hvis jeg synes det er nødvendig.
Dette kan jo virke som et unødvendig plagg i disse dager, men - tro meg - vinteren kommer om noen få måneder. Da blir denne deilig å ha for Lillepus, i myk alpakka. Oppskriften er fra Hanne Meedom, jakken strikkes sidelengs i ett stykke. Jeg merker jeg må skjerpe meg litt når jeg strikker, jeg har fått en lei tendens til å bli litt unøyaktig og slurvete, og strikke for løst. Kan det hende at dette er prisen å betale for å ha for mange prosjekter gående samtidig, at jeg blir mer fokusert på å få ting ferdig enn å gjøre ting nøyaktig og nitidig? Eller kanskje det ble litt mye strikking i seilbåten, underveis i krengende påt og på kvelden i mørket med vin til..?Vel vel - jeg skal ta meg sammen. 
I dag vil jeg skrive litt om strikkefasthet. Jeg har opp igjennom tiden strikket en del plagg etter engelsk oppskrift. I England strikker de på en annen måte, det er noe med hvordan de holder tråden. Jeg har aldri forstått det der helt, men har en teori om at dette medfører at engelske strikketøy generelt sett er mye fastere. Min strikkefasthet er temmelig normal når jeg forholder meg til norske/danske/svenske oppskrifter, men når jeg strikker engelske mønstre, blir strikkefastheten min alt for løs. Dette vet jeg av sur erfaring, blant annet sitter jeg her i et telt av en jakke som jeg strikket til meg selv for noen år siden. Så hvorfor i all verden setter jeg i gang med enda et engelsk prosjekt uten å strikke prøvelapp først?? Jeg strikker en jakke til lillepus (-enda en, kan du jo si, men slik som hun åler seg rundt for tiden, trenger hun et rikholdig utvalg. Pussig nok blir hun nesten like skitten inne som ute...). Denne gangen er ullen erstattet med tynn gråblå bomull (Rowan 4ply). Ryggen på bildet ble flere cm bredere enn den skulle, og siden jeg hater å rekke opp, har jeg forsøkt å justere litt med å lage en klokkeform. Fortsettelse følger! 
I dag har jeg gjort ferdig en variant av Elisabeth Zimmermans February baby sweater i grønn alpakka. Lillepus syntes den var fin!
