Daisy-kluten

Litt på kanten er det kanskje å lage kjøkkenkluter som er fargekoordinert med serviset. Jeg tar sjansen. Her er Daisy-kluten, som selvsagt hører hjemme på Eggero.

Klut o´hoi

Det var jo en viss risiko for at dette med klutestrikk skulle bli en vane. Haugen vokser seg større, disse er produsert for salg. Jeg strikker med tynt bomullsgarn, de forrige ble nok litt for tykke. Dette er perfekt bilstrikk, én stripe på vei til jobb, og én stripe på hjemvei. Da sitter jeg på passasjersiden, vel å merke.

Smekkene kommer!

Til de store grøtgrisemåltidene hjemme er det etter min mening Baby Bjørn i plast med sølekant som gjelder. Men på tur, og til litt mindre måltider, synes jeg det er hyggelig med fargerike smekker som ikke tar så mye plass i veska.

Åtte fine smekker har det blitt så langt, alle med ulik for- og bakside. Disse legger jeg ut på Gryda bytter!

Og så har jeg sydd enda en liten reisepose, da. Denne gangen til ullteppet til Lillepus. Teppet er strikket med tynt garn og store masker, og hekter seg lett når det skal ut og inn av annen bagasje. Jeg har egentlig lyst til å å sy enda flere poser - til lekene, til skittentøyet, til skoene osv osv, men må nok roe ned nå hvis jeg ikke skal bli stoppet i grensekontrollen som fullstendig nutcase. ("Hey, this woman thinks she is some kind of bag lady, look at her luggage!")

Blomstersmekke

Jeg har fått en stor bunke med stoffer fra Jack, stoffer som delvis er brukt til scenografien i "Knullegutt". Her har jeg laget en blomstersmekke av et flott solgult putevar i krepp.

Lillepus hjelper til med å teste kvaliteten og designet på smekkene mine.