DIY bursdagsgave

Jeg har skrevet om barnebursdager og gavepress før. I løpet av det knappe året som har gått siden dette ble skrevet, har Ebba vært på ufattelig mange bursdager. Noen ganger har vi tatt den "sedvanlige" løsningen; hvordan få mest mulig ut av en hundrings på kjøpesenterets bokhandel/lekebutikk/sportsbutikk. Andre ganger har bursdagsgaven vært hjemmelaget, i form av et strikket skjerf eller en hjemmesydd utkledningskappe.

Nå har jobbhverdagen satt inn for fullt for meg. Mammapermisjonen er over, og lang og langsom tid er erstattet av fulle timeplaner og tidsrasjonering. Greit det også, men det krever litt tilvenning. Så nå er det (i hvert fall midlertidig) stopp for mange av de mer luksuspregede hjemmeprosjektene som å strikke skjerf til andre enn egne barn. (Jeg synes jo knapt jeg har tid og overskudd til å utstyre egne barn med det de trenger av luer og votter! Her trengs en oppstrammer.)

I min jakt på passende prosjekter for hjemmelagde bursdagsgaver - som lar seg kombinere med å være i fulltids jobb - har jeg landet på disse monogramkrusene. Jeg bruker enkle, hvite krus kjøpt på Maritabutikken (to fluer i en smekk: nesten gratis + støtter et godt formål), porselenspenn fra Panduro, og en sjokoladeblokk med pinne til å lage varm sjokolade med. Noen mini-marshmellows oppi koppen, og cellofan rundt det hele. Voila, her er barnebursdagsgaven anno 2012!

(I dag er det tvillingbursdag for Daniel og Marius. Håper de liker varm sjoklade.)

En samtale om geometri

- Mamma, er dette et rektangel?

- Nei, det er nok et kvadrat. Ser du at alle sidene i firkanten er like lange?

- DU SA FEIL!! NEI!! DET ER IKKE ET KVADRAT!!

- Neivel.

- Mamma, drømte du bare at det var et kvadrat?

- Jeg gjorde vel det.

....

- Mamma, hva var det jeg sa at det var igjen?

- Et rektangel.

- Det var det, ja.

I love you på bane 3 til Mortensrud

- I gode og onde dager?

- Ja!

Og så tok de banen hjem. Hverdagsromantikk av første klasse.

Søndag som man vil

På søndag kan man gjøre det man har lyst til. Eller la det være. På søndag kan man sitte i pysjamas hele dagen og pusle puslespill, hvis det bare er tilstrekkelig grått og kaldt ute. Fordi man har lyst. På søndag kan mams gå ned på arbeidsrommet etter frokost og sy en deilig og myk pysjamasbukse til Ebba. Fordi hun har lyst.

Buksa er sydd av verdens mest ukledelige maxi-skjørt, som har unnsluppet Fretex-raidet fordi jeg lenge har tenkt å lage noe nytt av det. Skjørtet hadde en fin bølgekant som ble gjenbrukt nederst på buksa. Nice.

Hverdag

Det er flest hverdager. Det er fint med hverdager, ting faller inn i sin egen rytme. Vi gleder oss over de små tingene som skjer hver dag, i steden for å bare glede oss til de store tingene. Barnehagen er et fint sted å være for Ebba, med gode venner, omsorgsfulle voksne, og vaner og forutsigbarhet.

De store jentene er tilbake på skolen igjen. Veslemøy har begynt på videregående denne uken, så nå går de to på samme skole et års tid. Jovisst er det deilig å ha skoleferie, men det er da vel ikke helt av veien med nyspissede blyanter, blanke notatbøker, og å gradvis snu døgnet tilbake til normaltid igjen?

Ebba har fått ny barnehagegenser, den tok evigheter å få ferdig (strikkeproduksjonen har ligget litt nede i sommer). Ull og bomullsblanding i garn fra Rowan blir både varmt og lett nå i høst. Jeg liker godt den enkle effekten det ga å strikke brede striper på bolen og litt smalere striper på ermene.

Å dele

Det er så fint at noen vil dele. I annenhver hage bortetter står det en trampoline. I hagen noen hus bortenfor oss, står det en trampoline til deling. De som eier tomten har valgt å holde den åpen og ubebygd, og mellom stokkroser og plommetrær står en trampoline som naboungene får lov til å bruke. Fint for barnebarnet deres når hun kommer på besøk, og fint for naboene. Tilfeldighetene har villet det slik at det nesten bare er jenter som hopper her, det er kanskje flest jenter i nabolaget?

På andre siden av hekken hos oss, er det en guttetrampoline. Der er det alltid mye skrik og skrål, mens jentetrampolinen som regel er fylt av kontollerte hvin og forsiktige rop.

Mon tro om de oppdager hverandre snart?

Ebba er for anledningen alene på trampolinen, iført en nysydd rutebukse (lik denne her). Denne gangen forsto jeg alt jeg hadde gjort feil sist, jeg lærer stadig litt om det å sy. Buksa ble akkurat litt for stor i livet, slik at den nesten faller av når hun hopper....

Ikke sinna, bare alvorlig

- Pappa, hvis du ikke kjøper is til meg i dag, så blir jeg ikke sinna, bare litt alvorlig.

Takk for alle hyggelige babyhilsener på bloggen og på facebook! Det er av naturlige grunner litt liten aktivitet her for tiden, men jeg kommer sterkere tilbake!

Butikk- og familiedagen

Lørdag har alltid vært den fineste dagen i uka for meg. Så også for Lillepus, som forrige lørdag lykkelig erklærte at "I dag er det lørdag, og det er jo butikk- og familiedagen!"

I dag er det dessuten den store tåkedagen, men bare det er varmegrader nok, gjør jo ikke det noe. Det er også dagen for å løpe på fortauet med småsko. For en befrielse!

Og så er det dagen for meget forbeholden skryt av egen håndarbeidsproduksjon. Jeg kan jo ikke egentlig sy, alt jeg lager er stort sett veldig enkle modeller uten finurlige krumspring. I et anfall av ett eller annet bestemte jeg meg for å sy en lilla prikkebukse til Lillepus, med innfelte lommer med legg, og glidelås og greier. Lillepus ble veldig fornøyd (for en gangs skyld), og den ser slett ikke verst ut. Det vil si - den ser ikke verst ut så lenge man ikke kikker på den skjeve glidelåsen og alle de merkelige snarveiene som overhodet ikke var nevnt i oppskriften.

Den rosa prinsessegenseren er arvegods fra kusine Sylvia, strikket av bestemor for mer enn ti år siden. Alle strikkere gleder seg over vår og høst, for det er tiden for å bruke de fine strikkeplaggene uten alltid å måtte ha en tykk jakke eller parkdress over!

Bakedag

Det skrives bakebok. Her en dag var stua vår forvandlet til et kombinert bake- og fotostudio, der bakeren, fotografen og bakerassistenten/skribenten lagde og foreviget deilig bakst. Jeg lever fremdeles godt på restene. Det er mye god mat i raske karbohydrater også.

Håp for helsevesenet

Vi har fått besøk av en sykepleier i huset. Hun er veldig geskjeftig, og steller godt med alle små kaniner, krokodiller og katter som er blitt utkjørt (=påkjørt) av biler. De får plaster og kjærlig omsorg, og er det ikke slik at alt blir bra da?

Det er håp for helsevesenet.

Nostalgia

Folkevogn boble med treski bakpå. Bildet tok jeg faktisk denne uken, men det kunne nok ha stått i min barndoms fotoalbum også!

St. Lucia

En liten jente er klar for Luciafeiring i barnehagen. Kjolen hennes er sydd på en så enkel måte at jeg nesten må be skredderstanden om unnskyldning. Omtrent som å lage engler i snøen, bortsett fra at Lillepus måtte holde armene stille da hun lå på lakenet og jeg tegnet rundt. Men fin ble hun! Litt glitter og noen gule boller nå, så er vi der vi skal være. Jeg gleder meg til å se de små toge forbi med lys i hendene, alvorlige og konsentrerte. Det er så utrolig stemningsfullt.

Senere i dag skal jeg på et annet høydepunkt i førjulstiden; julekonsert med Det Norske Jentekor. Både Agnes og Veslemøy skal synge. Fagerborg kirke klokken 19.30 - anbefales!

En samtale

- Mamma, du er gravid

- Ja, det stemmer

- Gravider er også voksne

- Ja, gravide er voksne

- Da kan du få tenne på fyrstikker du også, for det har de i barnehagen sagt

.....

- Mamma?

- Ja?

- Du er heldig som har jeg som barn

- Å ja, Lillepus, jeg er verdens heldigste!

Jeg ønsket meg alltid en storesøster

- Jeg liker bare rosa!!

- Men hva med alle de andre fine fargene da, Lillepus? Hva med orange, rødt og grønt?
- Nei! Bare rosa!
- Gult og lilla, da?
- Nei! Bare rosa!
- Men denne jakken som jeg har laget, liker du den, da?
- Ja, for den er jo litt rosa.
- Hva hvis du tar på deg den blå kjolen under, så kan vi gå ut og ta et bilde av jakken? Og så kan du ta av kjolen når vi kommer inn igjen?
- Okei
...
- Sånn ja, se på meg nå.
- Nei! Jeg liker ikke å bli tatt bilde av!! Ikke!!

Lady&Landstrykeren

Vi har sett Lady&Landstrykeren på TV, og vet jo hva som skal til for å få seg et kyss.



Men det er om å gjøre å ikke ryke spaghettien, da....

Sånn som det regnet!

En våt sommer tar farvel - med lørdagens kjemperegnskyll. Lillepus var fin i regnet. Dette er før det virkelig begynte å bøtte ned - etterpå måtte jeg holde begge paraplyene mens Lillepus klamret seg til benet mitt. Vi ble vel littt overrasket begge to, over at det kunne komme så mye regn på så kort tid.

En dans for en ny jakke

Dette er også ferie. Lang frokost etterfulgt av dans på stuegulvet. Lillepus er veldig glad i DeLillos, og "Nei ikke gjør det" går på repeat. Jakken "Tiny Tea Leaves" ble ferdig i går kveld, så den fikk være med på dansen.

Det blir best med steketermometer

Paps er den aller største helten til Lillepus. Hun følger særlig godt med når han lager mat, og ingen ting er bedre enn å få stå på en krakk ved kjøkkenbenken og hjelpe til. Selvsagt har hun allerede plukket opp elementær kunnskap som at kjøttet blir best når man bruker steketermometer.

I dag har hun holdt på mye for seg selv, og hadde åpenbart planer om å overraske oss med en liten svinestek.

Vannslangemoro

For en herlig søndag! Her får Lillepus smake den søte hevn etter at hun har dusjet damene i hammocken med hageslangen. Heldigvis tåler den fine kjolen fra Kajadesign vann....

Det er ingenting som er så fint som hagen min i begynnelsen av juni, synes nå jeg. Utpå sensommeren, når lukelysten har gått over og vårblomstene er ferdige, blir det litt mer rufsete her. Nå gjelder det å nyte øyeblikket!