Varm kjole på kald vegg

Nå er det bare litt over to måneder til det kommer en ny lita jente i huset. Likevel føles det av og til så utrolig langt unna, og det er vanskelig for meg å forstå at den store magen min rommer noe annet enn vann (et særdeles lite stille vann, riktignok). Nettopp derfor er det så fint å strikke til den som skal komme - det er en fin og fredfull måte å visualisere den lille babyen, og tenke over hvem hun er. Kanskje ikke helt som yoga, men på den annen side kommer det jo i tillegg noe håndfast ut av det; små, fine plagg som jeg gleder meg til å bruke på veslejenta.

Vi gleder oss veldig til du kommer.

Kjolen er strikket etter mønsteret Magda av Tora Frøseth. Hun er en dyktig strikkedesigner med en inspirerende blogg. Jeg har brukt garn bestilt fra Garnudsalg.dk: Blackhills højlandsull. Dette er et deilig og mykt ullgarn som finnes i nydelige farger. Jeg bestilte en liten forsendelse før jul (under 200kroners-grensen) for å teste ut garnet, og jeg var så fornøyd at jeg nå har slått på stortromma og bestilt så mye garn at jeg neppe kommer til å trenge å etterfylle på en stund.... Men det blir mye garn for pengene, så jeg anbefaler både nettstedet og garnet. Husk bare på at dette er en type garn med noe spinneoljerester i (det gjør det velegnet både til maskin. og håndstrikk), så det har en svak lukt som må vaskes før plagget tas i bruk. Det synes jeg er helt fint, siden det da er jeg og ikke fabrikken som har kontroll med den siste delen av "produksjonen", herunder den kjemiske sluttbehandlingen.

Et skikkelig hespetre

A-magasinet har hver uke en side som heter "Vidunderlige nye verden", der de viser frem fantasifulle og stort sett veldig unyttige gjenstander man kan få kjøpt på nett. Nederst på siden kåres "ukens dinosaur", som er en gjenstand som man mener har "gått ut av tiden". For en tid tilbake var det et godt gammelt hespetre som ble kåret til ukens dinosaur. Skivebom, mener nå jeg, her i huset er hespetreet i bruk rett som det er.

Innretningen har både flere navn og betydninger; her er Caplex´kortfattede forklaring: hespetre, eg. garnvinde, innretning til å hespe (vinde opp) garn på. Nå i overført betydning om arg, umedgjørlig kvinne.

Nuvel. Dette er jo ikke et innlegg jeg skriver for moro skyld. Hespetreet på bildet er nemlig min mors, og jeg har lånt det så lenge nå at jeg av samvittighetsgrunner må levere det tilbake. Så hvis noen av mine nærmeste leser dette, og de kanskje lurer på hva de skal gi meg til jul, så har dere en idé her. Hespetre, altså. Og da snakker jeg ikke om meg selv, men dingsen på bordet.

Baby ull. Et debattinnlegg.

Dalegarn har en del ålreite mønstre. Noen av modellene henger riktignok litt igjen i "tidlig 90-tall" etter min mening, men når de kjører på med retro (altså en del tidligere enn tidlig 90-tall) og klassiske norske mønstre, er de på trygg og god grunn. Som seg hør og bør for "una donna in stato interessante", som de sier i Italia, har jeg kjøpt meg et par hefter fra Dale med oppskrifter for baby. På grunn av nazi-politikken Dale kjører for oppskriftene sine (kan bare kjøpes sammen med Dale-garn), har jeg også endt opp med noen nøster Dale baby ull. Og det er her problemet ligger.

Baby ull (ikke bare Dales) er behandlet på en spesiell måte for å gjøre det egnet til maskinvask. Det er mulig at lanseringen av superwash-garn var et viktig trinn to i kvinnefrigjøringen (etter oppfinnelsen av vaskemaskinen), men noe er definitivt tapt på veien. Sammenlignet med andre ullgarn av samme tykkelse synes jeg baby ull er gnissete og "trått", og lager en vemmelig knirkelyd når jeg strikker. I tillegg blir jeg lett svett i hendene når jeg strikker baby ull - det må da vel også si noe om brukskvaliteten på det ferdige plagget? (Dette med svette hender henger nok også litt sammen med at jeg for tiden er sofaliggende og febril med en heftig forkjølelse, men so what - små babyer blir jo også svette!)

Nei, gi meg heller skikkelig ull når det skal strikkes babyplagg. Jeg tar mer enn gjerne en runde eller to med håndvask for den økte strikkegleden og ikke minst den økte brukskvaliteten. Ullprogrammene på dagens vaskemaskiner er dessuten ofte helt utmerkede også for "ikke superwash"-ull (og det går fint å sentrifugere - de mest ømfintlige plaggene putter jeg inn i en vaskepose eller et putetrekk som kan lukkes).

En liten utfordring er at norske strikkebutikker i god REMA/RIMI-ånd sjelden har gode alternativer i tynt ullgarn til baby. Det "skal" liksom være superwash. Tynn alpakka er en mulighet, men ofte ikke helt midt i blinken for de fineste små plaggene som krever godt definerte masker Alpakka kan dessuten bli i overkant varmt. Og så har vi 2-trådsgarnene fra Nøstebarn og andre tilsvarende forandlere. De er fine, men jeg synes de er for løst spunnet for en del formål, og gir litt "rufsete" plagg.

Nettbutikker er redningen. Gode alternativer er for eksempel Abuelita 3-tråds tynn merino fra Pickles, og Rowans 4ply soft (noen som vet hvor man får tak i det i Norge for tiden? En engelsk leverandør jeg har god erfaring med er Angel Yarns, men det blir jo lett dyrt med all den hersens fortollingen.). Ellers leste jeg akkurat om et garn som så helt vidunderlig ut - Høylandsull fra Garnudsalg.dk. Det har jeg jammen meg lyst til å prøve, hvis de leverer til Norge.

Andre gode tips til skikkelig ull for babyer?

Når Lillepus bestemmer

I går i garnbutikken fant Lillepus tre nøster garn helt på egenhånd. Disse skulle hun ha, mente hun, og jeg skulle lage noe til henne av dem. Det er vanskelig å si nei til et så fromt ønske fremført med en slik intensitet, så jeg kjøpte de rosa nøstene hun hadde funnet. Garnet heter Amy Butler Belle Organic DK fra Rowan, og kommer i herlige sukkertøyfarger (eller egentlig tenker jeg mest på en italiensk isdisk). 50% ull og 50% bomull gjør det til perfekt sommerstrikk; lett og svalt som bomull, men elastisk og lettstrikket som ull.

Og mønsteret? Barneversjonen av min nye favorittjakke: Tiny Tea Leaves Cardigan fra Madelinetosh.

Hjemme igjen!

Tilbake fra New York! Vi hadde en fantastisk tur, og både små og store har fått sine "New York moments". Bildet ved siden av viser Storepus på toppen av Rockefeller-bygningen, og se så heldige vi var med været! Hun har på seg en forklekjole jeg sydde rett før vi dro av gårde, og det var litt gøy at hun ville ha den med på tur. (Og hun fikk til og med spørsmål om hvor hun hadde fått tak i den. Mye morsom street fashion i New York, men forklekjoler har de vel kanskje ikke sett så mye av ennå..)

Og jeg har vært på PurlSoho og kjøpt garn og stoffer. Utrolig fin butikk! Jeg innser at jeg nok har kjøpt litt mer enn jeg umiddelbart har planer om å bruke, men det var jo så mye lekkert... Amy Butler, Kaffe Fassett og mye nydelige japanske stoffer. Dette blir et fast stoppested på mine fremtidige New York-besøk! Det var litt morsomt å observere kundekretsen (og det var ikke så mange av gangen, butikken var omtrent så stor som et lite kjøkken). De fleste var av typen "butt midtvesten-dame", med rødmusset mann og to-tre masete barn utenfor. Quiliting er jo stort i USA, og dette må være en himmelsk butikk for quiltere. Noen yngre menn (åpenbart stoffavhengige) var også innom, og en av dem betrodde meg at han kom hit tre ganger i året for å handle stoff. 

Vel vel. Nå er jeg ferdig med shopping for en stund, nå skal det sys og strikkes. I dag har jeg sittet i hagen med Thorvalda og strikket, mens Lillepus har smakt på gress. Litt fint å være tilbake igjen også, kjenner jeg. Jeg er for tiden i gang med to jakker og en genser, men klør litt i fingrene etter å begynne på enda ett strikkeprosjekt, fortrinnsvis noe i bomull (det er jo vår!!). I så fall må jeg enten skynde meg ferdig med et av de andre prosjektene, eller bryte min selvpålagte regel: ikke flere enn tre strikkeprosjekter samtidig. Det er egentlig en fin regel som gjør at det ikke blir liggende alt for mange halvferdige gensere. Og - regelen gjelder heldigvis ikke syprosjekter, de kan jeg ha så mange jeg vil av ved siden av ;-)

Navnelappene har kommet!

Eller skulle jeg kanskje valgt "reisefeber" som overskrift på innlegget mitt, tro. Om to dager reiser vi med hele familien til New York. Jeg er lett reisenevrotisk - det er så mye å tenke på og huske når man skal reise langt med en liten baby! Kan man amme i New York, hvor mange smekker, bleier, skjeer skal jeg ta med, er det varmt, kaldt, vått? Jeg har sydd små poser, en til å frakte Mei Taien, og en til alt spiseutstyret til Lillepus.

Vel, anyway. New York er en drøm for meg, selv om det denne gangen ikke blir voksentur med høyhælt shopping og elegante drinker. Jeg leser Glamourbibliotekarens blogg med reisetips fra New York, og drømmer og gleder meg...

Men til saken! I dag kom navnebåndene mine i en konvolutt fra Sverige, ble de ikke fine?

Kjære Kristine, min stoffvenninne!

Jeg har fått så mye fint stoff av Kristine at jeg nesten ikke vet hvor jeg skal begynne. Nydelig silke kjøpt i Hong Kong og London. Vakre møbelstoffer. Tunge flotte gardiner. Jeg blir rent ærefryktig, hvor skal jeg begynne å klippe? Ser for meg noen fine barnekåper, kanskje litt Noa Noa-stil. Og noen enkle, rette silkekjoler til de store jentene. Det er bare litt vanskelig å starte, jeg har hodet fullt av tanker og planer om hva jeg vil gjøre.