Hverdag

Det er flest hverdager. Det er fint med hverdager, ting faller inn i sin egen rytme. Vi gleder oss over de små tingene som skjer hver dag, i steden for å bare glede oss til de store tingene. Barnehagen er et fint sted å være for Ebba, med gode venner, omsorgsfulle voksne, og vaner og forutsigbarhet.

De store jentene er tilbake på skolen igjen. Veslemøy har begynt på videregående denne uken, så nå går de to på samme skole et års tid. Jovisst er det deilig å ha skoleferie, men det er da vel ikke helt av veien med nyspissede blyanter, blanke notatbøker, og å gradvis snu døgnet tilbake til normaltid igjen?

Ebba har fått ny barnehagegenser, den tok evigheter å få ferdig (strikkeproduksjonen har ligget litt nede i sommer). Ull og bomullsblanding i garn fra Rowan blir både varmt og lett nå i høst. Jeg liker godt den enkle effekten det ga å strikke brede striper på bolen og litt smalere striper på ermene.

Høyere enn himmelen

Kanskje den aller aller høyeste solsikken jeg har sett? 10 meter minst. Eller kanskje 3. Eller 2 og en halv.

Til Johanne

Fine små gaver, disse luene. Denne var til Johanne.

Udokumentert

Hei, søta. Fire og en halv måned allerede, og så stor du er blitt! I morgen skal du få din første vaksine og greier. Det gjør litt vondt først, men det går fort over.

Mens du har vokst og vokst, har vi tatt så alt for få bilder av deg. Og så du som er så innmari søt! (Ligner på sin far, sier alle.) Det er ikke fordi vi er noe mindre glade i deg, altså. Men kan hende ble disse første månedene dine litt mer strevsomme for alle enn vi hadde sett for oss. Nå tror jeg du er over den første kneika, med vondt i både nakke og mage. Kan hende du har lyst til å sove litt mer snart også? Jeg gleder meg til en lang og fin høst med deg, og så skal jeg skjerpe meg når det gjelder fotografering. Jeg lover!

Men nå tar vi den sprøyta først.

Å dele

Det er så fint at noen vil dele. I annenhver hage bortetter står det en trampoline. I hagen noen hus bortenfor oss, står det en trampoline til deling. De som eier tomten har valgt å holde den åpen og ubebygd, og mellom stokkroser og plommetrær står en trampoline som naboungene får lov til å bruke. Fint for barnebarnet deres når hun kommer på besøk, og fint for naboene. Tilfeldighetene har villet det slik at det nesten bare er jenter som hopper her, det er kanskje flest jenter i nabolaget?

På andre siden av hekken hos oss, er det en guttetrampoline. Der er det alltid mye skrik og skrål, mens jentetrampolinen som regel er fylt av kontollerte hvin og forsiktige rop.

Mon tro om de oppdager hverandre snart?

Ebba er for anledningen alene på trampolinen, iført en nysydd rutebukse (lik denne her). Denne gangen forsto jeg alt jeg hadde gjort feil sist, jeg lærer stadig litt om det å sy. Buksa ble akkurat litt for stor i livet, slik at den nesten faller av når hun hopper....

Vi jobber i hagen

Lilly og jeg jobber i hagen, vi skal plante kosmos. Ved siden av peonene.

Øyeblikket

Øyeblikket. Et bilde - uten kommentarer - som fanger et øyeblikk fra uken som gikk. Et enkelt, spesielt, dagligdags, ekstraordinært øyeblikk. Inspirert av Soulemama.com.

Har du et "øyeblikk" du vil dele? Legg gjerne igjen en kommentar med lenke.

Mønstermiks, beibi!

Lilly begynner å få en forutsigbar soverytme på dagen, og det betyr at jeg kan gjøre regning med et par timer rundt lunsjtid der hun sover. Det er sjelden noe problem å fylle tiden - er det fint vær, er vi ute. Kanskje jobbe litt i hagen, eller så er vi på tur. Inne er det også alltids ting å ta seg til; husmorsysler av varierende underholdningsverdi.

Men i dag snek jeg meg ned på arbeidsrommet og lekte litt med stoffer. Jeg fikk ordet med paddingen til kurven, og så sydde jeg et dynetrekk til en dyne i merkelig størrelse (jeg fant tre forskjellig dynetrekk i skapet, men ingen av dem passet). Kurven og dyna skal vi ha med på hytta, bare det slutter å regne.

Håper du liker mønstermiks, beibi!

Ebba, Martin og prompehunden Walter

Det er ikke alltid så enkelt å være tre og et halvt år og bli storesøster. Selv om babyen er fin og alt det der, er det ikke til å komme fra at det blir mindre tid og oppmerksomhet fra Paps og særlig Mams. Da er det godt å ha voksne venner som også synes det er morsomt å lese om prompehunden Walter ("Nei men Walter, da!")

Første seiltur

For noen av oss var det årets første seiltur. For en av oss var det den første overhodet. Med et gammelt bilsete og bæresjal var det ingen sak å dra på tur med en to måneder gammel baby. Sov godt gjorde hun også, hun glemte visst helt at hun egentlig har ganske mye vondt i magen.

Båten heter Fætter Kras (oppkalt etter en illeluktende dansk ost som ble glemt igjen i båten etter en seilas), og er en litt rufsete Albin Delta med lang og spennende fartstid (riktignok mest før jeg kom inn i bildet). Etter et makeskifte med medeier Joakim, har vi overtatt båten, mot at han fikk båtplassen i Oslo. Fætter´n ligger nå på ny båtplass på Nøtterøy. Selv om det blir litt lenger biltur for å komme til båten, slipper vi å seile timesvis i kjedelig Oslofjord før seituren kan begynne på ordentlig.