Joda, jeg har laget en ammepute tidligere i år. Gjenbruk av dun fra en gammel pute var ingen god ide, dels fordi det var et spetakkel å få puten fylt, dels fordi dun og fjær gradvis fant veien ut av putetrekket. Det er nok derfor det er noe som heter dunlerret, som man selvsagt bør sy en innerpute av. Siden ammeputer er gode å bruke også for høygravide damer med vondt i bekkenet, fikk den forrige ammeputen være med i den stadig voksende putehaugen i senga. Hver morgen var det et virvar av løse fjær, inntil jeg resolutt forviste ammeputen med alt dens innhold til de evige jaktmarker.
Det kjennes godt å strikke noe til hver av de tre døtrene mine akkurat nå, siden det kanskje virker som det meste for tiden handler om den fjerde lille babyen som kommer straks. Det er jo ikke sånn at kjærlighet og omsorg er konstante størrelser, som fordeles på det antall barn som til enhver tid er i huset. Jeg liker heller å tenke at den samlede kjærligheten og omsorgen som finnes i en famile er noe som vokser med hvert nye familiemedlem, og noe som det blir mer av når vi deler. Altså i motsetning til en sjokoladekake.
Det er egentlig "vrangsiden"(se bildet nedenfor) som skal være ut. Det blir veldig fint, men det er nesten synd å forvise det fine bikubemønsteret til vrangen. Jeg får ta en prat med jakkens nye eier før jeg strikker ferdig, så finner vi ut av hvordan det skal være.
Og en genser til Lillepus, en klassiker fra Nøstebarn: Rullegenser. Ny runde med fargeekperimentering med Højlandsgarn fra Garnudsalg.dk.
Det ble kanskje en litt i overkant frisk fargekombinasjon denne gangen? Vel, det viktigste er nok at det er en tydelig komponent rosa...
Og så til slutt et skikkelig koseprosjekt (sier jeg som egentlig hater å strikke sokker!). Sokkene skal være til Veslemøy, og strikkes fra tåen og opp. Garnet har ligget og godgjort seg et helt år, etter at det ble med fra fjorårets vårtur til Edinburgh. Det viser seg at det var perfekt for dette mønsteret - sjatteringene i garnet kommer til sin rett uten at hullmønsteret "forsvinner". Det er luksus med tynne hjemmestrikkede sokker, og jeg håper mottakeren vet å sette pris på innsatsen som gjøres på pinne nr 2. 
Og hva med Erik da? Han får nøye seg med å få forsikringer om at jeg elsker ham, for jeg gidder bare ikke å starte på en herregenser nå. Det får være måte på.....
Det skrives bakebok. Her en dag var stua vår forvandlet til et kombinert bake- og fotostudio, der bakeren, fotografen og bakerassistenten/skribenten lagde og foreviget deilig bakst. Jeg lever fremdeles godt på restene. Det er mye god mat i raske karbohydrater også.
Alt det nye garnet har inspirert til to nye luer; den ene er til en som kanskje heter Casper, den andre skal vi bruke her hjemme snart (den lua snek seg visst med på forrige innlegg også). Du verden så små de er.
Jeg forstår ikke helt hvorfor det skal snø nå. Det er plussgrader, vi har mer enn nok snø, og det er faktisk snart vår. Man skulle nesten tro at været gjør helt som det selv vil.
"February lady sweater", basert på Elisabeth Zimmermans berømte "Baby sweater on two needles", har lenge stått på listen min over plagg som skal strikkes. Nå er jakka mi ferdig!Det er litt vanskelig å si hvordan den kommer til å sitte på meg, siden jeg nå nesten har så stor mage som det går an å få, men jeg ser for meg at jeg kommer til å bli veldig glad i denne jakka. Ermene er 3/4, og garnet jeg har brukt heter Cotanani fra Mirasol Yarn (60% bomull, 40% ull). Fin vårjakke, med andre ord - for trilleturer og småpusling i hagen.
Kusine Åsta etterlyste småfreidig mer produksjon i en kommentar her nedenfor..... Og innimellom de litt større prosjektene lages det litt småplukk også. Kanskje ikke så mye å blogge om, men de slipper inn her på grunn av den fine gulfargen. Garnet er fremdeles fra et 100-gramsnøste av Blackhill højlandsull (i fargen "honning"), og kanskje blir det nok til en liten lue også?
