Lillepus er syk

Feber og hoste. Søvnløse netter. Og usikkerheten: er det svineinfluensa? Og hvis ja, hva da? Vente og se? Lege og medisin? Min foreløpige vurdering er at hun har best av å sove av seg feberen hjemme, heller enn å trekkes ut for å vente på et legekontor. Særlig fordi legen ganske sikkert vil si at det beste for henne er å ta det med ro hjemme... Men jeg følger selvsagt med.

Det blir hjemmeuke for Lillepus. Jeg går rundt henne og stuller. Skal vi se, hva ble frokosten - to bokstavkjeks og et halvt glass saft? På dager som denne kjenner jeg at jeg er så fryktelig glad i henne. Lille fugleungen min.

Håndarbeidsblogg...?

Jeg strikker masse, jeg! Det er bare det at jeg er inne i en fase der jeg ikke fullfører så mye... Og det er litt synd, fordi akkurat denne høsten er det så mange jeg har planer om å lage noe til; småtasser som er nye i verden eller nye i landet. Men her har vi et hederlig unntak fra min fullføringsaversjon: en ekte islender. (Ikke som den jeg feilaktig kalte islender i et tidligere innlegg, det var jo faktisk en grønlandsgenser). Islenderen er gave til sønnen til en god venninne av meg. Hun og jeg var mye sammen den gangen vi var unge og radikale og trålet byen i hver vår islender. Min var rød med hvite kanter (og stjålet fra min far), hennes var hvit. Denne genseren får være vår nostalgia-tripp.

Elefanter i Eggedal?

Stabburskonstruksjon fra Eggedal. Ser da litt ut som en elefantfot, gjør det ikke?

Morgen i Hanoi

Hanoi er den mest bråkete byen jeg har opplevd, stapp full av motorsykler og biler, ubehagelig forurensning og et vanvittig støynivå. Hemmeligheten er å stå tidlig opp, før trafikken tetner til, og luften blir for varm og tett. Klokken seks om morgenen er parkene og veien rundt innsjøen full av mennesker som har stått tidlig opp for å trene - skyggeboksing, badminton, viftedans, aerobic, eller bare en stille stund med meditasjon ut mot vannet. Og overlessede sykler på vei fra nattmarkeder med varer til eget utsalg.

Kontraster

På litt mer enn to uker har jeg opplevd ståk og bråk i noen av Asias storbyer, og en beroligende helg på hytta. Tut og bært fra jeepneyer i Manila, og en enslig klase frostbitte rognebær mot blå himmel i Eggedal. Det er nesten for rart å tenke på, hvor stor verden er.

Badeengel

Så stor hun er blitt. Og så liten hun var forrige sommer.

Nemmelig hemmelig

Det er få ting som er forbundet med så mye hemmelighetskremmeri (eller heter det hemmelighets-skremmeri?) som gode moltesteder. Jeg trosser herved den urgamle regelen som sier at man aldri skal røpe et slikt sted, og viser litt av fangsten vår - et halvt steinkast fra hytta. Det var en hyggelig overraskelse at hytta hadde en moltemyr i bakhagen og et fantastisk blåbærfelt på forsiden! Vi måtte dessverre dra hjem før moltesesongen virkelig hadde startet, så dette er bare de første dristige modne bærene. For vi plukker jo ikke kart. (Som er en av de andre moltereglene jeg fikk innprentet som barn. En riktig god regel, synes jeg.)

Selvstripende garn=lat strikker?

Min gode venninne Thorvalda forakter selvstripende garn. "Hva er greia liksom, hvis man skal ha mønster, kan man vel gidde å bruke to nøster?", synes jeg å høre at hun formelig freser. Men Thorvalda: Bit i deg skepsisen, disse ble da riktig fine? Garnet er fra Lorna´s Laces, kjøpt fra PurlSoho.com.

Det blir nok mye sokkestrikk på Eggero. Perfekt hytteprosjekt, både fordi det er nokså overkommelig i omfang, og fordi det kommer til å være behov for mange gode sokker på hytta. Jeg har jo ikke vært så glad i å strikke sokker frem til nå (synes det er kjedelig!), men skal forsøke meg på noen nye varianter.

Nøtteliten

Det går mye i Prøysen for tiden. Heldige er vi da som stadig møter de vi synger om! Her er Nøtteliten, som bor på Eggero og stadig titter oppom terassen for å se om noen har glemt igjen noe godt. Å kalle ham nøtteliten er egentlig litt villedende, jeg tror dette må være det største ekornet jeg har sett.

Hjemme i hagen bor Bolla Pinnsvin. Det å ha et pinnsvin i hagen er noe av det koseligste jeg vet, og hun er nok glad for alle haugene med greiner og annet hageavfall som vi ikke fikk ryddet bort i fjor. Noen ganger lønner det seg å være litt lat, i hvert fall hvis man liker pinnsvin.

Før og etter - fra mørkerødt til eggehvit

Feriedager er ikke nødvendigvis late dager, det har nemlig skjedd mye på Eggero (vår nye hytte) siden sist. Den utrolig tunge sofaen er båret opp (det var litt av en øvelse, og bedre ble det ikke da vi ble overfalt av både et skubrudd og en knottsverm på veien). Og så har jeg malt stua, farvel til mørkerøde vegger, og velkommen eggehvit! Det ble dobbelt så stort, dobbelt så lyst, og ti ganger så fint. To vel anvendte dager!