lørdag 12. november 2011

Nei, nei og atter nei

Vottestrikk med fem farger er ren idioti. En tredjedel opp på første vott innser jeg det jeg burde ha forstått før jeg satte i gang. Bare fordi min flinke venninne Åse har strikket sånne votter, betyr ikke det at dette var en god plan for meg. Prosjektet avsluttes herved, og rekkes opp sporenstreks! Heretter er det maks to farger på mine votter.

8 kommentarer:

ANNEPÅLANDET sa...

FEM farger - jøje meg, det var ikke dårlig! Jeg prøvde meg på votter med tre farger, det var jammen meg ille nok og tok evigheter å strikke. Nei, TO farger er sånn passe overkommelig - til nød med en kant i en tredje farge. Men det er jo synd å rekke opp vottene - de blir jo FINE da!

Pinneguri sa...

Vet om ikke om det hjelper (et forsøk på trøst) noe i det hele tatt, men sånn er mitt forhold til strikking generelt. Jg prøver, får det ikke til, banner og steiker, kaster det i veggen, rekker det opp. Og prøver på nytt en annen gang. Det er ikke gitt at det går bra neste gang, men basert på min erfaring vil det i hvert fall gå bedre.
Fint mønster :)

Silje sin blogg sa...

hei! Jeg skjønner godt at 5 tråder ble for mye!!!! Jeg strikket en gang ett par Stabbursvotter i tre farger! Skal aldri gjøre det igjen! ;)

Gryda sa...

Takk for oppmuntrende tilrop! Nå er det gjort, og jeg har en bekymring (og ett prosjekt) mindre. Og Pinneguri: ja, neste gang blir det mye bedre, men garantert med færre farger. Jeg har sett noen veldig fine vottemønstre hus Brooklyn Tweed...

Åsta sa...

NEI!!! ikke rekk opp igjen! det blir vakre pulsvarmere eller skjørt til dokka til Ebba! superfine fargekombinasjoner, Gry!

Gryda sa...

Det har du i og for seg rett i, åsta. Men gjort er gjort, og jeg angrer ikke. (Bestemor er for øvrig hoffleverandør av dukketøy...) Jeg prøver gjerne fargene sammen til noe annet, men da ikke på fire pinner!

duBedåre sa...

Men flotte farger sammen var det jammen! Selv om de nok ikke samarbeider lenger når jeg skriver denne kommentaren, da ligger de kanskje i oppnøstet tilstand jomfruelig ved siden av hverandre. Bedre lykke neste gang!

Aase G sa...

Ai, ai - så du måtte gi deg? Vel, jeg var bundet til sofaen da jeg strikket disse, syk og slapp. Tror det var en forutsetning, faktisk.