Kan man blogge om julegaver?

Javisst kan man det, i hvert fall når mottakerne av gaven garantert ikke leser bloggen min. Dette er tre av i alt fem Laban-smekker. Lenge siden symaskinen har vært i bruk nå, og gjensynsgleden var stor!

This could become a habit

Jeg har begynt å strikke kjøkkenkluter. Hva gjør det med mitt image, tro? Jeg har kjent litt på det, og funnet ut at gleden ved å lage disse fargesprakende fine småsakene overveier angsten for å bli betraktet som gal. Oppskrift fra Mason-Dixon Knitting, garn fra det stadig minkende langtidslageret mitt (Hand Knit Cotton fra Rowan).

Noen som ønsker seg en kjøkkenklut til jul?

Høstgenser

Det er godt med en tykk strikkegenser når man skal jobbe utendørs. Denne genseren hadde jeg egentlig tenkt å strikke til en helt annen, men den ble påbegynt under en halvmørk biltur, og da jeg kom hjem viste det seg at jeg hadde lagt opp i feil størrelse. Men riktig størrelse til Lillepus!

Et par til meg

Jeg sier det igjen: sokker er ikke min greie. Det tar for lang tid, og jeg er som regel lei av hele prosjektet før første sokk er ferdig. Men det er jo så hyggelig med hjemmestrikkede sokker! På denne bloggen leser jeg om en som har satt seg som mål å strikke 52 par sokker på et år. Fine er de også! Jeg bøyer meg i støvet for slik en produksjon; dette ene paret har jeg jo brukt mesteparten av høsten på.

Sokkene er strikket etter mønster fra boken "Socks from the toe up". Det var en for meg ny og morsom (hvis man kan kalle sokkestrikk morsomt) teknikk som ga en veldig fin tåavrunding.

Ja ja. Jeg får vel lage et par til, da.

Lillepus er syk

Feber og hoste. Søvnløse netter. Og usikkerheten: er det svineinfluensa? Og hvis ja, hva da? Vente og se? Lege og medisin? Min foreløpige vurdering er at hun har best av å sove av seg feberen hjemme, heller enn å trekkes ut for å vente på et legekontor. Særlig fordi legen ganske sikkert vil si at det beste for henne er å ta det med ro hjemme... Men jeg følger selvsagt med.

Det blir hjemmeuke for Lillepus. Jeg går rundt henne og stuller. Skal vi se, hva ble frokosten - to bokstavkjeks og et halvt glass saft? På dager som denne kjenner jeg at jeg er så fryktelig glad i henne. Lille fugleungen min.

Håndarbeidsblogg...?

Jeg strikker masse, jeg! Det er bare det at jeg er inne i en fase der jeg ikke fullfører så mye... Og det er litt synd, fordi akkurat denne høsten er det så mange jeg har planer om å lage noe til; småtasser som er nye i verden eller nye i landet. Men her har vi et hederlig unntak fra min fullføringsaversjon: en ekte islender. (Ikke som den jeg feilaktig kalte islender i et tidligere innlegg, det var jo faktisk en grønlandsgenser). Islenderen er gave til sønnen til en god venninne av meg. Hun og jeg var mye sammen den gangen vi var unge og radikale og trålet byen i hver vår islender. Min var rød med hvite kanter (og stjålet fra min far), hennes var hvit. Denne genseren får være vår nostalgia-tripp.

Elefanter i Eggedal?

Stabburskonstruksjon fra Eggedal. Ser da litt ut som en elefantfot, gjør det ikke?

Morgen i Hanoi

Hanoi er den mest bråkete byen jeg har opplevd, stapp full av motorsykler og biler, ubehagelig forurensning og et vanvittig støynivå. Hemmeligheten er å stå tidlig opp, før trafikken tetner til, og luften blir for varm og tett. Klokken seks om morgenen er parkene og veien rundt innsjøen full av mennesker som har stått tidlig opp for å trene - skyggeboksing, badminton, viftedans, aerobic, eller bare en stille stund med meditasjon ut mot vannet. Og overlessede sykler på vei fra nattmarkeder med varer til eget utsalg.

Kontraster

På litt mer enn to uker har jeg opplevd ståk og bråk i noen av Asias storbyer, og en beroligende helg på hytta. Tut og bært fra jeepneyer i Manila, og en enslig klase frostbitte rognebær mot blå himmel i Eggedal. Det er nesten for rart å tenke på, hvor stor verden er.

Badeengel

Så stor hun er blitt. Og så liten hun var forrige sommer.