Joda, jeg har laget en ammepute tidligere i år. Gjenbruk av dun fra en gammel pute var ingen god ide, dels fordi det var et spetakkel å få puten fylt, dels fordi dun og fjær gradvis fant veien ut av putetrekket. Det er nok derfor det er noe som heter dunlerret, som man selvsagt bør sy en innerpute av. Siden ammeputer er gode å bruke også for høygravide damer med vondt i bekkenet, fikk den forrige ammeputen være med i den stadig voksende putehaugen i senga. Hver morgen var det et virvar av løse fjær, inntil jeg resolutt forviste ammeputen med alt dens innhold til de evige jaktmarker.Vel vel. Her er et nytt forsøk. To poser fiberfyll denne gangen, herlig ukomplisert, og akkurat passe hard/myk. Det strålende vårværet inspirerte dessuten til en litt lysere og lettere farge.
2 kommentarer:
Nydelig stoff, og jeg er imponert over at du syr sånt selv! Ble nesten litt inspirert til å prøve meg jeg også, men tror jeg skal innse at det er litt for heftig prosjekt... Din ble i hvert fall knallfin!
Takk takk! Lillepus synes også det er et veldig fint stoff, hun går rundt med puten rundt nakken hele tiden. Kanskje jeg skal lage en liten kopi for små dukkemødre?
Og det er slett ikke vanskelig, altså. Den største utfordringen er i grunnen å rekke frem til symaskinen.
Legg inn en kommentar