Nesten postfriske sokker

Sokkene til Veslemøy fra strikkekurven ble ferdig før helgen, og ble umiddelbart tatt så godt i mot at jeg slett ikke fikk tatt bilde av dem før de skulle være med på politisk ungdomsseminar. Heldigvis ser det ut til at de har tålt helgen godt, bare litt nupper og spor etter sokkelestgåing i skolekorridorer. Men sokkene er jo laget for å brukes, så det er bare fint.

Sokkene er strikket i mønsteret "Dead simple lace socks" fra boka Socks from the toe up. Oppskriftene i denne boka gir noen nye utfordringer og teknikker, som (nesten) gjør sokkestrikking morsomt... Her har jeg for eksempel omsider forsøkt meg på provisional cast on. (På tide, vil jeg nok mene)

Ventestrikk

Jeg har mange prosjekter i strikkekurven. Men jeg må innrømme at det forekommer litt sniking i køen, slik som denne lille jakka. (Unnskyld til alle døtrene mine, som må vente litt lenger på sine strikkeplagg!) Jakka er et inspirasjonsprosjekt i kjølvannet av den fine buksa nedenfor som min mor har strikket, og tilsammen ble det jo et lite sett.

Men du, lille venn? Du kan komme nå. Vi venter på deg.

For god for ikke å deles

OOne night President Obama and his wife Michelle decided to do something out of routine and go for a casual dinner at a restaurant that wasn’t too luxurious. When they were seated, the owner of the restaurant asked the President’s Secret Service if he could please speak to the First Lady in private. They obliged and Michelle had a conversation with the owner. Following this conversation President Obama asked Michelle, “Why was he so interested in talking to you?” She mentioned that in her teenage years, he had been madly in love with her. President Obama then said, “So if you had married him, you would now be the owner of this lovely restaurant,” to which Michelle responded,“No. If I had married him, he would now be the President.”ne night President Obam

Om bursdagsgaver. Og et forkle.

Lillepus er invitert til sin første ordentlige barnebursdag - Even blir fire år. Så spennende både for bursdagsbarn og bursdagsgjest!

Dette med bursdagsgaver i barneselskaper har alltid vært en en utfordring, synes jeg. Det kan av og til virke som om det viktigste er hvor bra man treffer den uskrevne "100-kronersregelen" (eller hva slags regel som for tiden gjelder i nabolaget/barnehagen/klassen for tiden), heller enn om man er i stand til å finne en gave som er hyggelig å både gi og få. De to store jentene mine har selvsagt hatt mange barneselskaper, og jeg kjenner så godt følelsen etter at gjestene har gått og gavebordet renner over av plastikkting som ender opp som søppel etter få timers lek. Så mye heller jeg (som forelder) ønsket meg tre gode fargeblyanter og en tegneblokk av god kvalitet, enn et "gigasett" til samme pris, som ingen egentlig følte seg fristet til å bruke! Eller et par morsomme sokker, som man kan vise frem i barnehagen? Hva med å gå sammen med noen av de andre gjestene og kjøpe en kvalitetstermos til turbruk? Dette har både med forbruk og miljø å gjøre, og med at mange foreldre kan oppleve gavepresset som en økonomisk belastning når selskapene blir mange.

Vel, dette handler ikke om Evens selskap. Han blir fire år, og verken han eller hans gjester kommer nok til å oppleve galskapen i gavekarusellen på et par-tre år ennå. Men inntil den tid kommer, vil jeg gjerne slå et slag for nyttige og miljøvennlige gaver. Og gjerne gaver som oppfordrer foreldre og barn til å gjøre noe sammen - som å tegne, bake, gå ut i naturen eller liknende. Tenk om vi med dette kunne starte en trend, som gjør det stas å både få og gi "annerledesgaver"?

Oppildnet over gårsdagens suksess med nytt forkle til Lillepus, har jeg laget en litt mer maskulin variant i dag. Jeg håper at dette, sammen med en pakke muffinsformer, blir en gave som slår an på lørdag!

Her blir det bakst!

Den som har fulgt litt med på bloggen, har nok sett at Lillepus er en ivrig baker. Som i alle andre sammenhenger, er det viktig at utstyret er i orden. Her har jeg nok forsømt meg litt. Vi snakket litt om dette ved frokostbordet i dag, og Lillepus og jeg var enige om at hun trengte et nytt forkle. Det skulle være rosa. Vi får håpe dette inspirerer til videre bakst!

Øyeblikket

Øyeblikket. Et bilde - uten kommetarer - som fanger et øyeblikk fra uken som gikk. Et enkelt, spesielt, dagligdags, ekstraordinært øyeblikk. Inspirert av Soulemama.com.

Hvis du blir inspirert, så legg gjerne igjen en kommentar her med en lenke for å dele ditt "øyeblikk".

Ammepute: nytt forsøk

Joda, jeg har laget en ammepute tidligere i år. Gjenbruk av dun fra en gammel pute var ingen god ide, dels fordi det var et spetakkel å få puten fylt, dels fordi dun og fjær gradvis fant veien ut av putetrekket. Det er nok derfor det er noe som heter dunlerret, som man selvsagt bør sy en innerpute av. Siden ammeputer er gode å bruke også for høygravide damer med vondt i bekkenet, fikk den forrige ammeputen være med i den stadig voksende putehaugen i senga. Hver morgen var det et virvar av løse fjær, inntil jeg resolutt forviste ammeputen med alt dens innhold til de evige jaktmarker.

Vel vel. Her er et nytt forsøk. To poser fiberfyll denne gangen, herlig ukomplisert, og akkurat passe hard/myk. Det strålende vårværet inspirerte dessuten til en litt lysere og lettere farge.

Noe til alle

Det kjennes godt å strikke noe til hver av de tre døtrene mine akkurat nå, siden det kanskje virker som det meste for tiden handler om den fjerde lille babyen som kommer straks. Det er jo ikke sånn at kjærlighet og omsorg er konstante størrelser, som fordeles på det antall barn som til enhver tid er i huset. Jeg liker heller å tenke at den samlede kjærligheten og omsorgen som finnes i en famile er noe som vokser med hvert nye familiemedlem, og noe som det blir mer av når vi deler. Altså i motsetning til en sjokoladekake.

Det blir en stund til neste gang et ferdig strikkeprodukt vises frem her - først og fremst fordi jeg har gitt meg i kast med tre ganske tidkrevende prosjekter samtidig. (Jeg må innrømme at det er derfor jeg oftere prioriterer å lage små, små plagg - de blir jo så fort ferdige.) I mellomtiden tar jeg en liten vareopptelling i strikkekurven:

Først: en jakke til Agnes. Mønsteret er "Honey Cardigan" av Helga Isager, som jeg fant i det danske magasinet BoligLiv før jul. Endelig kom garnet jeg ventet på i hus, og arbeidet er i gang. Denne blir nok ikke ferdig på en stund, men den er morsom å strikke.

Det er egentlig "vrangsiden"(se bildet nedenfor) som skal være ut. Det blir veldig fint, men det er nesten synd å forvise det fine bikubemønsteret til vrangen. Jeg får ta en prat med jakkens nye eier før jeg strikker ferdig, så finner vi ut av hvordan det skal være.

Og en genser til Lillepus, en klassiker fra Nøstebarn: Rullegenser. Ny runde med fargeekperimentering med Højlandsgarn fra Garnudsalg.dk.

Det ble kanskje en litt i overkant frisk fargekombinasjon denne gangen? Vel, det viktigste er nok at det er en tydelig komponent rosa...

Og så til slutt et skikkelig koseprosjekt (sier jeg som egentlig hater å strikke sokker!). Sokkene skal være til Veslemøy, og strikkes fra tåen og opp. Garnet har ligget og godgjort seg et helt år, etter at det ble med fra fjorårets vårtur til Edinburgh. Det viser seg at det var perfekt for dette mønsteret - sjatteringene i garnet kommer til sin rett uten at hullmønsteret "forsvinner". Det er luksus med tynne hjemmestrikkede sokker, og jeg håper mottakeren vet å sette pris på innsatsen som gjøres på pinne nr 2.

Og hva med Erik da? Han får nøye seg med å få forsikringer om at jeg elsker ham, for jeg gidder bare ikke å starte på en herregenser nå. Det får være måte på.....

Øyeblikket

Øyeblikket. Et bilde - uten kommetarer - som fanger et øyeblikk fra uken som gikk. Et enkelt, spesielt, ekstraordinært øyeblikk. Et øyeblikk å dvele ved, spare og huske.

Hvis du blir inspirert, så legg gjerne igjen en kommentar her med en lenke for å dele ditt "øyeblikk".