På Bebop Antik i Haga har de ikke bare fine møbler, men også nydelige vintage-stoffer. De er relativt kostbare, men min elskede spanderte et herlig turkismønstret stoffstykke på meg. Det er laget av en svensk designer (som jeg ikke husker navnet på) en gang på 60-tallet, og har nok hengt som gardin hos en kresen familie. Halvparten av stoffet har nå blitt løper hjemme hos oss.
8 kommentarer:
Artig å se det gamle kjøkkenbordet i bruk. Der har jeg sist mang en sunn middag. Før fluorens dager brukte mor beinmel i maten for at vi skulle få sterkere tenner. Hun holdt det hemmelig, og det var umulig å kjenne smaken. Elles hadde vi alltid suppe. Har du smakt trondheimssuppe?
Stoffet du har brukt til smekkene var kjmpe fint!
Trondheimssuppe? Er det en en slags sodd? Ikke smakt. Bordet er kjempefint, jeg er veldig glad for å ha arvet det. Det bærer preg av å være godt brukt, men så sant vi ikke får fliser når vi sitter og spiser, har jeg lyst til å beholde det akkurat slik det er.
(Og visst er det fint stoff! Jeg har lyst til å lage mer av det...men det er nesten så fint at det er skummelt å klippe i det...)
Jeg er fra Trondheim og har aldri hørt om Trondheimssuppe, så jeg vil gjerne se oppskriften her på bloggen!
Utrolig morsomt voksstoff!
Tenkte jeg det ikke! Trondhjemssuppe er i ferd med å gå i glemmeboka. Selv måtte jeg spørre min kusine Margret om oppskriften slik min mor (Grydas bestemor)fra Rindal på Nordmøre praktiserte:
1 Liter vann
1/2 dl risgrym
en neve rosiner
kokes til det er mørt.
Jevning: 2 ts hvetemel+ 1 dl melk
ca 3/4 dl ripssaft tilsettes og man smaker til med sukker og litt sur eller søt fløte.
Min mor brukte ikke alltid saft, men jeg tror hun alltid brukte sur fløte (rømme) for jeg husker at det var slik sur/søt smak.
Det hadde vært artig å høre om noen prøver seg på denne oppskriften.
Takk for oppskrift! Jeg har en vag følelse av å ha fått dette i min barndom. Jammen skal jeg prøve meg på Trondheimssuppe når jeg kommer hjem fra hytta. Tante Hilde, det er så hyggelig at du bidrar med det lille ekstra til bloggen min - med lærerike og morsomme kommentarer. En side ved det å holde på med håndarbeid handler om å holde tradisjoner ved hevd, og for min del også å tenke litt tilbake på det min bestemor og mor (og tante!) alltid har holdt på med. Og da er det så hyggelig med de små nostalgske historiene dine!
Jeg husker forresten gså en skrekkblandet fryd: melkesuppe og sildball, som min mor lagde da jeg var liten. Melkesuppa var kjempegod og barnevennlig - en slags tynn, tynn risegrynsgrøt, men sildball var så vemmelig at det var helt skummelt. Melkesupe og sildball ble servert sammen, nærmest som for- og hovedrett. Det ble nok oftest til at vi barna klarte oss godt med suppa.
Sildball var vanlig i innenlandsbygdene før. En fin måte å bruke spekesilda på. I Rindal var det dårlig tilgang på fersk fisk for 80-100 år siden. Jeg elsket sildball da jeg var liten. Nå er det lenge siden jeg har smakt det, men vi bruker å kjøpe saltfiskball på en fiskebutikk i Kristiansund. Det er kjempegodt, med bacon og kålrot til. Mye mer smak enn vanlig fiskball.
Sånn mugge har jeg også:-) med boller og skåler og glass til:-)
Legg inn en kommentar