Nyttesøm til bakeren

Min kjære Erik har blitt brødbaker på sin hals. Før var dette med brødbaking en av de få tingene jeg var sjef på i kjøkkenavdelingen, men tidene har forandret seg. Det hender jeg nesten blir litt sjalu på surdeigen hans, som blir matet og kosepratet med. (Jeg får i rettferdighetens navn føye til at han koseprater med meg også, og stadig gir meg mat, i tillegg til at han baker veldig gode brød).

Denne brødbakingen fører imidlertid visse behov med seg. Det første som skjedde, var at min Kenwood ble byttet ut med en god gammel Electrolux Assistent. Jeg mener å ha registrert noen forsiktige grynt om at det kanskje finnes en maskin som til og med ville ha vært enda bedre enn Assistenten, men det får nok vente. Et langt mer overkommelig ønske var dét om nye grytekluter, som gjør at en stakkars baker ikke brenner seg når brødene skal ut av ovnen. Vi får håpe at disse duger!

Søtt som et sukkertøy

Innimellom de små strikkeprosjektene med pinne nr 2 er det et fint avbrekk å lage noe som tar litt kortere tid. Det er jo dessuten bare rett og rimelig at det produseres litt til Lillepus også.

Dette skjørtet er et perfekt søndagsprosjekt for en litt sliten mor. Jeg fikk hjelp av Lillepus til å velge stoff og pynt, og til å ta ut og sette på plass knappenåler.

Varm kjole på kald vegg

Nå er det bare litt over to måneder til det kommer en ny lita jente i huset. Likevel føles det av og til så utrolig langt unna, og det er vanskelig for meg å forstå at den store magen min rommer noe annet enn vann (et særdeles lite stille vann, riktignok). Nettopp derfor er det så fint å strikke til den som skal komme - det er en fin og fredfull måte å visualisere den lille babyen, og tenke over hvem hun er. Kanskje ikke helt som yoga, men på den annen side kommer det jo i tillegg noe håndfast ut av det; små, fine plagg som jeg gleder meg til å bruke på veslejenta.

Vi gleder oss veldig til du kommer.

Kjolen er strikket etter mønsteret Magda av Tora Frøseth. Hun er en dyktig strikkedesigner med en inspirerende blogg. Jeg har brukt garn bestilt fra Garnudsalg.dk: Blackhills højlandsull. Dette er et deilig og mykt ullgarn som finnes i nydelige farger. Jeg bestilte en liten forsendelse før jul (under 200kroners-grensen) for å teste ut garnet, og jeg var så fornøyd at jeg nå har slått på stortromma og bestilt så mye garn at jeg neppe kommer til å trenge å etterfylle på en stund.... Men det blir mye garn for pengene, så jeg anbefaler både nettstedet og garnet. Husk bare på at dette er en type garn med noe spinneoljerester i (det gjør det velegnet både til maskin. og håndstrikk), så det har en svak lukt som må vaskes før plagget tas i bruk. Det synes jeg er helt fint, siden det da er jeg og ikke fabrikken som har kontroll med den siste delen av "produksjonen", herunder den kjemiske sluttbehandlingen.

Nostalgia

Folkevogn boble med treski bakpå. Bildet tok jeg faktisk denne uken, men det kunne nok ha stått i min barndoms fotoalbum også!

Remake på remake

Denne kjolen har vi fått fra snille Luddekusine Tove. Det er kanskje den fineste kjolen jeg vet om. Dessverre viste det seg at det rosa skjørtestoffet var så godt brukt at det var hinsides redning, så nå har jeg omsider tatt meg selv i nakken og sydd et nytt skjørt til kjolen. Og så er knappene flyttet litt nedover, så da er det bare å håpe på at kjolen får en god sesong til (som man vel sier om rehabiliterte fotballspillere)!

Flere luegaver

Det er flere som får lue i julegave i år. Her er to babyluer med pusekant og pynteknapper. Noteknappen er fra Snella og Petronella.

Snart jul nå

Snart jul nå. Det er hyggelig med jul. Men jeg må innrømme at jeg lengter til sommeren med varmt vær og lange, lyse dager..... barbent i sanden....

Roseluen revisited

Det har blitt en del luer. Noen til Lillepus, noen for salg, og noen som gaver. Denne gangen ble det en roselue, som skal bli julegave til en fin liten jente. Den er nok litt stor ennå, men der denne jenta bor, er det neppe vær til å bruke slike lette luer før et stykke utpå våren. Eller kanskje passer den først til høsten, men hva gjør vel det?

Et skikkelig hespetre

A-magasinet har hver uke en side som heter "Vidunderlige nye verden", der de viser frem fantasifulle og stort sett veldig unyttige gjenstander man kan få kjøpt på nett. Nederst på siden kåres "ukens dinosaur", som er en gjenstand som man mener har "gått ut av tiden". For en tid tilbake var det et godt gammelt hespetre som ble kåret til ukens dinosaur. Skivebom, mener nå jeg, her i huset er hespetreet i bruk rett som det er.

Innretningen har både flere navn og betydninger; her er Caplex´kortfattede forklaring: hespetre, eg. garnvinde, innretning til å hespe (vinde opp) garn på. Nå i overført betydning om arg, umedgjørlig kvinne.

Nuvel. Dette er jo ikke et innlegg jeg skriver for moro skyld. Hespetreet på bildet er nemlig min mors, og jeg har lånt det så lenge nå at jeg av samvittighetsgrunner må levere det tilbake. Så hvis noen av mine nærmeste leser dette, og de kanskje lurer på hva de skal gi meg til jul, så har dere en idé her. Hespetre, altså. Og da snakker jeg ikke om meg selv, men dingsen på bordet.

Ammepute a la Africa. Og en høne å plukke.

Snille Stina bor for tiden i Angola med hele familien sin. Sist hun var hjemom hadde hun med seg en pose med lekre batikkstoffer til meg. Jeg har sydd en ammepute av det ene stoffet, og jeg må ubeskjedent få si at jeg synes det ble veldig fint!

(Og her er det på sin plass med en "dont´t try this at home"-advarsel. Jeg tenkte jeg skulle være så lur å bruke resirkulert fyll fra en kassert dunpute. Etter å ha vasket og tromlet puten, klippet jeg et lite hull, for å overføre dunet fra den gamle puten til den nye ammeputen. "Hvem har slaktet høner her", sa Veslemøy da hun kom tilfeldig innom under operasjonen. En uke senere, og etter flere runder med støvsuger, flyr det fremdeles fjær i luften, i lampene, langs listene og så videre. Det verste av alt er at jeg etter å ha klemt og kjent litt tror jeg vil ha ammeputen litt fastere. Skal jeg da klippe hull i kassert pute nummer to, og slippe løs et nytt fjærhelvete, eller skal jeg mon tro legge opp til at det blir et blandingsprodukt med syntetisk etterfylling? Og hva kommer til å skje når jeg forsiktig spretter opp midtsømmen for å etterfylle, slipper jeg da kanskje uansett løs de 32 gjessene som etter sigende skal til for å fylle en pute? Gakk gakk.)