Disse to blåtøyskameratene skulle passe perfekt for to treåringer som har hemmeligheter å putte i lommen. Elefanttøyet var så rådyrt at jeg bare tør bruke det i små porsjoner...
"Bilbukse" har her fått et nytt innhold. Min far, din bestefar, hadde Dressmann sin "bilbukse". Det var en pen bukse som "holdt pressen" etter en stund bak rattet. Det sies at det var en klassisk sukesess. Men buksa var nesten uslitelig, så man trengte ikke kjøpe ny før det var gått 5 år. Så far la iallfall ikke igjen så mye penger hos Dressmann.
Hei pene lene! Jeg syr for liten og stor... De to blå buksene her er 3-4 års størrelse, og det er en smal sak å lage en litt større versjon. Bare send meg en mail hvis du er hypp!
Tack så jättemycket för kommentaren på min blog. Kul så jag kunde hitta till din härliga blogg. Här finns ju massor med inspiration. Länkar till dig så att jag hittar hit fler gånger:)
Naima : velkommen hit! Du har jo en fantastisk blogg selv, masse farger og fine fasonger. Anbefales!
Og Veslemøy, kjære datter: Dongery er det opprinnelige navnet på stoffet, men jeg har - til tross for iherdige forsøk - ikke klart å finne opprinnelsen til ordet. "Dongeri" med i er den fornorskede versjonen, som er like bra å bruke! På norsk sier vi jo dessuten noe så merkelig som "Olabukse" og "Olastoff", noen som vet hvor det stammer fra? Tante Hilde?
Jeg må gi Veslemøy rett i at det er vanligere å skrive "dongeri". Det kan jo dessuten rime godt med at dette var bomullstoff som ble vevet i Dungar, og derfor ble kalt "Dungaree". Dungar ligger i India i India (21°4'12"N 71°32'59"E, hvis du har lyst til å reise dit). Det tilsvarer på mange måter forvanskingen av "serge de Nîmes" til "denim". Jeg synes "olastoff" er ganske fint også, jeg.
Forøvrig synes jeg bloggen din er råfin, og vil gjerne få lov til å invitere deg på middag med det aller første?!
Da jeg var liten på 50-tallet kalte vi det for olabukser, det var først på 60-tallet at vi tok det engelske navnet dongery (slik jeg husker det). Olabuksene etter krigen var nok helt blå (ikke grå på vranga), men med doble sømmer. Mitt første møte med dette var veldig flaut, nemlig buksa som far hadde kjøpt til mor i Amerika i 1950. Tenk det: en dame på over 30 år med olabukse!! i 1964 fikk jeg min første dongery: en SEA. Det var også Levis, den var dyrest, og LEE. Da vi fikk varianter med smal cord i 1970, sydde jeg de selv og sparte mye penger på det. Alle detaljer var korrekte (untatt merket og orginalknappen).
Det er rart å tenke seg at Bestemor en gang var en ung voksen dame på noen og tretti, med dongerybukse.... I tillegg til å være flaue var dere kanskje litt stolte også?
Men navnet Olabukse har vi ikke kommet helt til bunns i. Fikk den kanskje navnet fordi det var en "folkelig" bukse, som alle hadde? Litt sånn som skrivebordet "Olapulten" fra 50-tallet? Min fars Olapult har gått i arv både til meg og datteren min, jeg liker den veldig godt.
Langt skjerf
-
Skjerf er døden for motivasjonen hvis du er nybegynner. Ja, det er lett å
strikke, men du skal gjenta det du driver med i to meter til, og det er
mange m...
Monday sweater
-
Äntligen är Monday sweater (Petite Knit) av stickorna och fotad. Påbörjat
november 22, men stickfastheten med stickor 3.25 var off så jag
improviserade o...
Tunnetuimmat pelivalmistajat netin kasinoilla
-
Pelivalmistajien merkitys netin kasinoilla
Pelipalveluntarjoajat ovat avainasemassa verkkopelaamisessa. Nämä luojat
suunnittelevat pelejä, joita ihmiset v...
Her.
-
I mai kan man ikke være borte fra hagen altfor lenge, det skjer så mye og
man vil jo ikke gå glipp av et eneste sekund i den fineste tida. Nå
blom...
Fastelavnkake
-
Fastelavn er ei av dei høgtidene som eg huskar på berre på grunn av all den
gode maten. Vi har feitetysdag, då skal det ifølge tradisjonen vere
rømmegraut ...
silver linings and quilt tops
-
There was a slight shift in my breathing this weekend, as I settled into a
few projects here at home. The first few weeks of this whole thing felt
like a f...
The Refashioners 2018: Inspired by
-
Hello - are you still out there?
I'm not doing a very good job keeping this blog alive, but once in a while
I feel inspired to write a post.
Talking about...
Donald Duck
-
I morgen er det skolegårdsfest med tema kjendis på skolen her og niåringen
bestilte en Donald Duckjakke for å ha sammen med Donaldkepsen sin. Han
ville h...
Og lageret økte …
-
Eller lager? Er det noe hyggelig ord for alt det vakre garnet jeg har
hjemme?
Mens jeg tenker litt mer på det ordet kan jeg fortelle om det jeg valgte å ...
Badass Bitch
-
Godt nyttår :)
Eg har som vanleg ingen nyttårsforsett, meeeeeen når det gjeld bloggen har
eg tenkt å ha som mål å oppdatere den oftare enn eg gjorde i fjo...
Kjøkken
-
Kjøkkeninspo er noe av det jeg synes er kjekkest i interiørblader og på IG.
Ble vel bitt av basillen når vi renoverte vårt eget for noen år siden, og
syn...
Adventskalender: 22. desember: Diamantpynt
-
.
*Materiale:*
Papir
Saks
Evt tråd til å henge opp
Google diamant origami... (Beklager manglende beskrivelse, jeg fant en
tegning i en bok, men finner ikk...
Il grande favorito II
-
Nå er det vel omtrentlig ett år siden forrige blogginnlegg, og jeg
fortsetter der jeg slapp Il Grande Favorito - og denne gangen til meg.
Mønsteret er he...
JULEMARKED imorgen 2. Søndag i Advent...
-
Julemarked i Privaten i Badstuestræde imorgen... det var simpelthen så
hyggeligt sidste søndag at gense gamle venner og kunder.... er du i
nærheden af Køb...
A farewell to orange
-
Dear friends, the time has come. This blog is going into retirement. I'm
packing it a suitcase stuffed with coral golf shirts, pumpkin plaid shorts,
and t...
I treåringens verden
-
De skjønner plutselig så mye, mye mer enn jeg hadde trodd at små jenter på
snart 3 år kunne forstå. Om hva som henger sammen, om hvordan verden
funger...
Jula kom og jula gikk
-
Vi er godt inne i det nye året, og jula er for lengst bare et blekt minne.
Før jeg kan blogge "samtidig" igjen, må jeg dele noen juleminner her.
Bilde 1: e...
NY TEKNOLOGI ER FINE GREIER
-
Juleboka vår GOD JUL er også en strålende julegave å gi bort! Gitt til
rette vedkommende selvsagt. For de msom synes det er kjekt å pusle litt med
julep...
Marius og jeg
-
Takk for hyggelige tilbakemeldinger på mitt forrige 'gjennoppstå fra
bloggedøden'innlegg. Jeg synes det er fantastisk at Ullent Eventyr faktisk
ligger i no...
More underwear - with horses....
-
My daughter was on riding camp this summer. 10 kids that was taking care
of horses and riding them... Do I have to tell you that they were having a
ball?...
Hørt om Smykkefin?
-
Antageligvis ikke:) Dette er nemlig en ny "butikk"/ merke som jeg og min
gode venninne Heidi har startet opp. Vi har fått helt dilla på statement
smykke...
Hva skjedde?
-
17. mars 2010 var siste innlegg på denne bloggen, og ikke hadde jeg trodd
jeg skulle skrive her igjen. I 2010 tok eksamen meg, og etter det har jeg
kjøpt m...
Brudnäbbstoile!
-
Min allra bästa kompis skall gifta sig i oktober... Det gör mig så otroligt
glad... Och förväntansfull... Oj vad jag kommer att gråta!
Jag skall dels sy ...
Rødtoner
-
En annen venninne av meg har også fått et skjørt med ribb i livet. Det er
egentlig deilig å ha ribb i livet. Da kan man spise så mye man orker uten
at alt ...
Is Ice Cream the same as Gelato?
-
A display of Gelato:Let me first give you the answer: NO it's not the same
thing, and I'll tell you why :-)One of my favorite things in the whole
world is ...
Woolly Tones
-
Swatching does a funny thing to your productivity - you know you're
knitting a ton but feel like you have very little output. I really enjoy
swatching, tho...
Socks
-
I've never really appreciated the fascination for knitting socks. The
ribbed ragg socks knitted with quite thick yarn (often grey..) that I
usually see aro...
11 kommentarer:
"Bilbukse" har her fått et nytt innhold. Min far, din bestefar, hadde Dressmann sin "bilbukse". Det var en pen bukse som "holdt pressen" etter en stund bak rattet. Det sies at det var en klassisk sukesess. Men buksa var nesten uslitelig, så man trengte ikke kjøpe ny før det var gått 5 år. Så far la iallfall ikke igjen så mye penger hos Dressmann.
Haha, det er jo selvsagt Dressmanns bilbukse som er inspirasjonkilden - i hvert fall for navnet!
Så fint med ny side! Skal få oppdatert lista mi.
Har en award til deg i bloggen min. Helt herlige bukser! Syr du noe str. 4 år?
Hei pene lene! Jeg syr for liten og stor... De to blå buksene her er 3-4 års størrelse, og det er en smal sak å lage en litt større versjon. Bare send meg en mail hvis du er hypp!
Men.. jeg har nå alltid trodd at det skrives "Dongeri" ?
Tack så jättemycket för kommentaren på min blog. Kul så jag kunde hitta till din härliga blogg. Här finns ju massor med inspiration. Länkar till dig så att jag hittar hit fler gånger:)
Naima : velkommen hit! Du har jo en fantastisk blogg selv, masse farger og fine fasonger. Anbefales!
Og Veslemøy, kjære datter: Dongery er det opprinnelige navnet på stoffet, men jeg har - til tross for iherdige forsøk - ikke klart å finne opprinnelsen til ordet. "Dongeri" med i er den fornorskede versjonen, som er like bra å bruke! På norsk sier vi jo dessuten noe så merkelig som "Olabukse" og "Olastoff", noen som vet hvor det stammer fra? Tante Hilde?
Jeg må gi Veslemøy rett i at det er vanligere å skrive "dongeri". Det kan jo dessuten rime godt med at dette var bomullstoff som ble vevet i Dungar, og derfor ble kalt "Dungaree". Dungar ligger i India i India (21°4'12"N 71°32'59"E, hvis du har lyst til å reise dit). Det tilsvarer på mange måter forvanskingen av "serge de Nîmes" til "denim".
Jeg synes "olastoff" er ganske fint også, jeg.
Forøvrig synes jeg bloggen din er råfin, og vil gjerne få lov til å invitere deg på middag med det aller første?!
Åh, middagsinvitasjon? Gjerne....rødme rødme
Da jeg var liten på 50-tallet kalte vi det for olabukser, det var først på 60-tallet at vi tok det engelske navnet dongery (slik jeg husker det). Olabuksene etter krigen var nok helt blå (ikke grå på vranga), men med doble sømmer. Mitt første møte med dette var veldig flaut, nemlig buksa som far hadde kjøpt til mor i Amerika i 1950. Tenk det: en dame på over 30 år med olabukse!!
i 1964 fikk jeg min første dongery: en SEA. Det var også Levis, den var dyrest, og LEE.
Da vi fikk varianter med smal cord i 1970, sydde jeg de selv og sparte mye penger på det. Alle detaljer var korrekte (untatt merket og orginalknappen).
Det er rart å tenke seg at Bestemor en gang var en ung voksen dame på noen og tretti, med dongerybukse.... I tillegg til å være flaue var dere kanskje litt stolte også?
Men navnet Olabukse har vi ikke kommet helt til bunns i. Fikk den kanskje navnet fordi det var en "folkelig" bukse, som alle hadde? Litt sånn som skrivebordet "Olapulten" fra 50-tallet? Min fars Olapult har gått i arv både til meg og datteren min, jeg liker den veldig godt.
Legg inn en kommentar