søndag 27. juni 2010

Se Napoli og dø



Se Napoli og dø! er et eldgammelt italiensk uttrykk. På italiensk (Vedi Napoli e poi muori) inneholder setningen et ordspill, siden i ordet "dø" (muori) uttales på samme måte som byen Mori, som er Napolis havneby. Uttrykket betyr da: "Se først Napoli, og så Mori" (underforstått: som er langt mindre interessant). Bildet over levner i alle fall ingen tvil om at du ikke bør parkere feil hvis du har livet kjært, så kanskje uttrykket heller bør omskrives til "Parker feil i Napoli og dø!".

Napoli er i alle fall en reise verdt. Mange av italierne jeg snakket med - først og fremst de som ikke var fra Napoli - sa imidlertid med trist stemme at de betraktet Napoli mer eller mindre som en ødelagt by. Napoli er jo kjent som et røft samfunn, delvis styrt av mafia og korrupsjon, men både kriminalitet og sosiale problemer har økt kraftig de siste årene.

Vi som bare er på reise, ser jo ikke så mye av dette. Mitt første besøk i Napoli ble for meg et møte med en fantastisk by, med lag på lag av gamle sivilisasjoners historie. Og fremdeles så levende.



Jeg tok dessverre ikke med meg kameraet mitt, og måtte derfor nøye meg med med iPhonen. Her er fra hagen i et gammelt nonnekloster midt i byen. Etter at det ble stadig vanskeligere å rekruttere nonner hit (hvilken italiensk kvinne med fornuften i behold vil vel forsake alle livets gleder, selv med slike vakre omgivelser?), er klosteret åpent for omvisning og brukes til representasjon, Vi spiste middag i klosterets gamle matsal, dog med en litt annen meny enn det nonnene nok fikk.



Trange, pulserende gater, der folk bor, spiller kort på gaten, og selger duftende tomater, meloner og sicilianske sitroner. Senere samme dag ble Italia slått ut av VM, så da sank stemningen betraktelig, og flere av de italienske flaggene og vimplene forsvant fra husveggene og vinduene. Men i Napoli er de kanskje nesten like glad i Argentina, fordi Maradona i sin tid var stjernespiller på Napolis fotballag. Napoletanerne glemmer aldri da Maradona og Napoli slo de nedlatende norditalienerne ned i støvlene, og for dét er Maradona ennå folkehelt.



Vesuv er et flott skue. Pompei ligger på den andre siden av fjellet, og Napoli har gjennom historien ligget temmelig trygt for vulkanens utbrudd. Bare én gang var byen truet, men i følge sagnet ble lavastrømmen stoppet ved bygrensen av St. Gennaro. Han er byens skytshelgen, og er ofte avbildet med en hånd hevet, nettopp for å symbolisere at han stoppet lavaen. Det historiske museéet i Napoli, og ikke minst utgravingsstedene i selve Pompei har fantastiske utstillinger, men det rakk jeg ikke denne gangen. Jeg var jo tross alt på jobb...



Fantastisk mat. Fantastisk drikke. Og aller best når man får det servert i de rette omgivelsene. Hva med en babá (romdynket bakverk), limoncello og en bitteliten espresso, på den klassiske kaféen Gambrinius?

3 kommentarer:

Thorvalda sa...

Fine bilder, og mye interessant om Napoli! En skurkete by, men vakker.

Knitgirl sa...

Så flott det ser ut! Jeg driver akkurat å diskutrer med straks 18 åringen om hun skal få reise alene med en venninne til Italia, mor er skeptisk men det ser jo så nydelig ut. Skulle ønske hun ville dra dit med meg;-) Ha en god søndag

Gryda sa...

Ja, Napoli er fint, men kanskje ikke den byen hvor jeg ville sluppet løs min egen 17-åring. Da ville jeg nok følt meg tryggere ved å sende henne til en by i nord, feks Roma eller Firenze. Min 17-åring har lyst til å dra til Paris med en venninne. Det har jeg sagt ja til, men det forutsetter at hun har penger til det selv...

Har du forresten spurt om hun vil reise med deg? Jeg har dratt til hhv Paris og Edinburgh med hver av tenåringsjentene, og det var veldig koselig!