Lørdag har alltid vært den fineste dagen i uka for meg. Så også for Lillepus, som forrige lørdag lykkelig erklærte at "I dag er det lørdag, og det er jo butikk- og familiedagen!"
I dag er det dessuten den store tåkedagen, men bare det er varmegrader nok, gjør jo ikke det noe. Det er også dagen for å løpe på fortauet med småsko. For en befrielse!
Og så er det dagen for meget forbeholden skryt av egen håndarbeidsproduksjon. Jeg kan jo ikke egentlig sy, alt jeg lager er stort sett veldig enkle modeller uten finurlige krumspring. I et anfall av ett eller annet bestemte jeg meg for å sy en lilla prikkebukse til Lillepus, med innfelte lommer med legg, og glidelås og greier. Lillepus ble veldig fornøyd (for en gangs skyld), og den ser slett ikke verst ut. Det vil si - den ser ikke verst ut så lenge man ikke kikker på den skjeve glidelåsen og alle de merkelige snarveiene som overhodet ikke var nevnt i oppskriften.
Den rosa prinsessegenseren er arvegods fra kusine Sylvia, strikket av bestemor for mer enn ti år siden. Alle strikkere gleder seg over vår og høst, for det er tiden for å bruke de fine strikkeplaggene uten alltid å måtte ha en tykk jakke eller parkdress over!
Lørdag har alltid vært den fineste dagen i uka for meg. Så også for Lillepus, som forrige lørdag lykkelig erklærte at "I dag er det lørdag, og det er jo butikk- og familiedagen!"
Nå er det fart på strikkingen. Stripegenseren til Lillepus ble ferdig i går, nå gjenstår det bare å se om hun vil bruke den. Hun utforsker ivrig grensene for hva hun selv kan bestemme for tiden. Det å bestemme hva hun skal ha på seg (og ikke minst: ikke skal ha på seg), er åpenbart noe hun mener er hennes privilegium. Greit nok, det. Selv om det ofte betyr at hjemmelagde eller nyinnkjøpte plagg blir liggende til de blir for små, mens utslitte og hullete ullstillongs er foretrukket barnehageantrekk.
