Se Napoli og dø

Se Napoli og dø! er et eldgammelt italiensk uttrykk. På italiensk (Vedi Napoli e poi muori) inneholder setningen et ordspill, siden i ordet "dø" (muori) uttales på samme måte som byen Mori, som er Napolis havneby. Uttrykket betyr da: "Se først Napoli, og så Mori" (underforstått: som er langt mindre interessant). Bildet over levner i alle fall ingen tvil om at du ikke bør parkere feil hvis du har livet kjært, så kanskje uttrykket heller bør omskrives til "Parker feil i Napoli og dø!".

Napoli er i alle fall en reise verdt. Mange av italierne jeg snakket med - først og fremst de som ikke var fra Napoli - sa imidlertid med trist stemme at de betraktet Napoli mer eller mindre som en ødelagt by. Napoli er jo kjent som et røft samfunn, delvis styrt av mafia og korrupsjon, men både kriminalitet og sosiale problemer har økt kraftig de siste årene.

Vi som bare er på reise, ser jo ikke så mye av dette. Mitt første besøk i Napoli ble for meg et møte med en fantastisk by, med lag på lag av gamle sivilisasjoners historie. Og fremdeles så levende.



Jeg tok dessverre ikke med meg kameraet mitt, og måtte derfor nøye meg med med iPhonen. Her er fra hagen i et gammelt nonnekloster midt i byen. Etter at det ble stadig vanskeligere å rekruttere nonner hit (hvilken italiensk kvinne med fornuften i behold vil vel forsake alle livets gleder, selv med slike vakre omgivelser?), er klosteret åpent for omvisning og brukes til representasjon, Vi spiste middag i klosterets gamle matsal, dog med en litt annen meny enn det nonnene nok fikk.



Trange, pulserende gater, der folk bor, spiller kort på gaten, og selger duftende tomater, meloner og sicilianske sitroner. Senere samme dag ble Italia slått ut av VM, så da sank stemningen betraktelig, og flere av de italienske flaggene og vimplene forsvant fra husveggene og vinduene. Men i Napoli er de kanskje nesten like glad i Argentina, fordi Maradona i sin tid var stjernespiller på Napolis fotballag. Napoletanerne glemmer aldri da Maradona og Napoli slo de nedlatende norditalienerne ned i støvlene, og for dét er Maradona ennå folkehelt.



Vesuv er et flott skue. Pompei ligger på den andre siden av fjellet, og Napoli har gjennom historien ligget temmelig trygt for vulkanens utbrudd. Bare én gang var byen truet, men i følge sagnet ble lavastrømmen stoppet ved bygrensen av St. Gennaro. Han er byens skytshelgen, og er ofte avbildet med en hånd hevet, nettopp for å symbolisere at han stoppet lavaen. Det historiske museéet i Napoli, og ikke minst utgravingsstedene i selve Pompei har fantastiske utstillinger, men det rakk jeg ikke denne gangen. Jeg var jo tross alt på jobb...



Fantastisk mat. Fantastisk drikke. Og aller best når man får det servert i de rette omgivelsene. Hva med en babá (romdynket bakverk), limoncello og en bitteliten espresso, på den klassiske kaféen Gambrinius?

Språkøre

- Jåja jåja hå
- Hæh?
- Jeg snakker svensk.
- Akkurat. Kan du noe mer svensk, Lillepus?
- Nei, jeg er ferdig med det nå.

Det blir best med steketermometer

Paps er den aller største helten til Lillepus. Hun følger særlig godt med når han lager mat, og ingen ting er bedre enn å få stå på en krakk ved kjøkkenbenken og hjelpe til. Selvsagt har hun allerede plukket opp elementær kunnskap som at kjøttet blir best når man bruker steketermometer.

I dag har hun holdt på mye for seg selv, og hadde åpenbart planer om å overraske oss med en liten svinestek.

Klut o´hoi

Det var jo en viss risiko for at dette med klutestrikk skulle bli en vane. Haugen vokser seg større, disse er produsert for salg. Jeg strikker med tynt bomullsgarn, de forrige ble nok litt for tykke. Dette er perfekt bilstrikk, én stripe på vei til jobb, og én stripe på hjemvei. Da sitter jeg på passasjersiden, vel å merke.

To skjørt før frokost

Det ble riktignok en ganske sen frokost.

Et av skjørtene er laget av en gammel gardin jeg har knabbet fra mor (unnskyld), det andre er laget av et dynetrekk fra loppemarked. Oppskriften er pinlig enkel, og jeg har til og med jukset litt, siden gardinstoffet fremdeles hadde sin opprinnelige fald i behold.

Hvorvidt skjørtene passer til Lillepus eller ikke er vanskelig å fastslå. Hun er for tiden fast bestemt på at hun ikke har tenkt å prøve noe av det jeg lager til henne. Det er vel et helt naturlig fenomen når man er to og et halvt. Hun kan ikke bestemme om hun skal i barnehage. Hun kan ikke bestemme om hun skal få is eller ikke. Hun kan ikke bestemme når det er leggetid. Men hun kan bestemme hva hun skal spise. Hun kan bestemme om hun skal tisse på do eller i bleie. Og hun kan bestemme seg for at hun ikke vil prøve tøy jeg lager. Det er greit nok det, Lillepus.

Vannslangemoro

For en herlig søndag! Her får Lillepus smake den søte hevn etter at hun har dusjet damene i hammocken med hageslangen. Heldigvis tåler den fine kjolen fra Kajadesign vann....

Det er ingenting som er så fint som hagen min i begynnelsen av juni, synes nå jeg. Utpå sensommeren, når lukelysten har gått over og vårblomstene er ferdige, blir det litt mer rufsete her. Nå gjelder det å nyte øyeblikket!

Statusrapport

Her er helgens prosjekter oppsummert:

- en ny genser til lillepus

- en trillebår full av svallerkålrøtter

Kjøkkenhagen er etablert, og jeg har sådd ruccola, dill og persille. Innendørs har jeg noen flere små spirer, som etter hvert skal i jorda. Jeg er usikker på hvor vellykket dette prosjektet blir, siden det ikke er bare bare å bli kvitt rotugras som skvallerkål. Det får stå sin prøve.