Høstgenser

Det er godt med en tykk strikkegenser når man skal jobbe utendørs. Denne genseren hadde jeg egentlig tenkt å strikke til en helt annen, men den ble påbegynt under en halvmørk biltur, og da jeg kom hjem viste det seg at jeg hadde lagt opp i feil størrelse. Men riktig størrelse til Lillepus!

Et par til meg

Jeg sier det igjen: sokker er ikke min greie. Det tar for lang tid, og jeg er som regel lei av hele prosjektet før første sokk er ferdig. Men det er jo så hyggelig med hjemmestrikkede sokker! På denne bloggen leser jeg om en som har satt seg som mål å strikke 52 par sokker på et år. Fine er de også! Jeg bøyer meg i støvet for slik en produksjon; dette ene paret har jeg jo brukt mesteparten av høsten på.

Sokkene er strikket etter mønster fra boken "Socks from the toe up". Det var en for meg ny og morsom (hvis man kan kalle sokkestrikk morsomt) teknikk som ga en veldig fin tåavrunding.

Ja ja. Jeg får vel lage et par til, da.

Lillepus er syk

Feber og hoste. Søvnløse netter. Og usikkerheten: er det svineinfluensa? Og hvis ja, hva da? Vente og se? Lege og medisin? Min foreløpige vurdering er at hun har best av å sove av seg feberen hjemme, heller enn å trekkes ut for å vente på et legekontor. Særlig fordi legen ganske sikkert vil si at det beste for henne er å ta det med ro hjemme... Men jeg følger selvsagt med.

Det blir hjemmeuke for Lillepus. Jeg går rundt henne og stuller. Skal vi se, hva ble frokosten - to bokstavkjeks og et halvt glass saft? På dager som denne kjenner jeg at jeg er så fryktelig glad i henne. Lille fugleungen min.