Håndarbeidsblogg...?

Jeg strikker masse, jeg! Det er bare det at jeg er inne i en fase der jeg ikke fullfører så mye... Og det er litt synd, fordi akkurat denne høsten er det så mange jeg har planer om å lage noe til; småtasser som er nye i verden eller nye i landet. Men her har vi et hederlig unntak fra min fullføringsaversjon: en ekte islender. (Ikke som den jeg feilaktig kalte islender i et tidligere innlegg, det var jo faktisk en grønlandsgenser). Islenderen er gave til sønnen til en god venninne av meg. Hun og jeg var mye sammen den gangen vi var unge og radikale og trålet byen i hver vår islender. Min var rød med hvite kanter (og stjålet fra min far), hennes var hvit. Denne genseren får være vår nostalgia-tripp.

Elefanter i Eggedal?

Stabburskonstruksjon fra Eggedal. Ser da litt ut som en elefantfot, gjør det ikke?

Morgen i Hanoi

Hanoi er den mest bråkete byen jeg har opplevd, stapp full av motorsykler og biler, ubehagelig forurensning og et vanvittig støynivå. Hemmeligheten er å stå tidlig opp, før trafikken tetner til, og luften blir for varm og tett. Klokken seks om morgenen er parkene og veien rundt innsjøen full av mennesker som har stått tidlig opp for å trene - skyggeboksing, badminton, viftedans, aerobic, eller bare en stille stund med meditasjon ut mot vannet. Og overlessede sykler på vei fra nattmarkeder med varer til eget utsalg.

Kontraster

På litt mer enn to uker har jeg opplevd ståk og bråk i noen av Asias storbyer, og en beroligende helg på hytta. Tut og bært fra jeepneyer i Manila, og en enslig klase frostbitte rognebær mot blå himmel i Eggedal. Det er nesten for rart å tenke på, hvor stor verden er.