Klipp og lim

Klipp og lim på Eggero. Alle fikk være med. Paps også.

I vest my case

Min elskede har endelig fått vesten han ble lovet for lenge siden. Han er temmelig fornøyd, men klager litt over at den ikke ble smal nok. "Du tror jeg er tykkere enn jeg er, du!", sier han. (Og hvis så var, burde han oppfatte det som et kompliment eller en fornærmelse, tro? Hva er egentlig verst hvis man for eksempel får undertøy av mannen sin til jul - at det er for lite eller for stort?).

Men han tar jo feil. Jeg vet jo godt hvordan han ser ut, han er nemlig akkurat passe over alt. Det er bare det at ikke så lett å strikke store herreplagg etter en oppskrift som bare finnes i eget hode. Noen få masker feil, og resultatet kan bli ganske annerledes enn man hadde tenkt. Neste gang skal jeg bruke oppskrift! Når det er sagt synes jeg det ble en sabla fin vest, altså. I vest my case.

Lang dags ferd mot ferdig

Denne jakken feirer i disse dager halvtårsdag, men nå er den snart ferdig! Det er litt skummelt å bruke så lang tid på et barneplagg, for den som skal bruke plagget vokser jo nesten like fort som strikketøyet.

Modellen er en litt større utgave av en jakke jeg har strikket før; en favoritt fra et gammelt 60-tallsmønster.

Vinterekspedisjon

Jeg er ikke et vintermenneske, og nå synes jeg det har vært en lang og kjedelig kuldeperiode. Likevel må jeg jo stikke nesen ut av og til, og når det er helg har vel nesten småbarnsforeldre en moralsk forpliktelse til å komme seg litt ut og leke med barna? Altså, sist søndag: Vi brukte minst et kvarter på å pakke oss godt inn, med alt fra ullundertøy til ulvepelskant. Det var et vakkert vær, og mye snø. Men både Lillepus og jeg fant ut at vi i grunnen ikke trengte å være så veldig lenge ute. Vi gikk fem minutter, og fikk komme inn til Thorvalda for å få te og popcorn.

Hvis ingen går i fella...

(Undertittel: Godt nytt år!)

Et nytt år har begynt, og en juleferie er over. Det var litt spennende å komme opp til hytta 3. juledag, siden vi ikke har opplevd hytta vinterstid før. Nå kjenner vi hytta enda litt bedre, og vet at 1) det er veldig veldig hyggelig å bruke juleferien sin der, 2) det er kaldt på hytta når det er kaldt ute, og det trengs mye ved, 3) vi må få orden på vanntilførselen til neste vinter, det blir litt tungvint å smelte snø i lengden, og 4) det er ikke for ingenting at hytta i tidligere tider gikk under navnet "Musebo". Musen Fredrik ble strikket på nyttårsaften som et minne over den skurken vi fanget i musefella. (-Det var nok bare den ene, sa jeg til min bror på telefon. -Hå nei du, de bor i veggene, sa bror min, han har vært igjennom dette med egen hytte for noen år siden.)

I morgen tidlig kaller plikten igjen. Jeg skulle gjerne hatt noen ukers ferie til. Men en trøst får være at jeg har en spennende og fin jobb, og at det tross alt er best å ha noen plikter her i livet. Nyttårsforsetter? Joda, de vanlige. Men det viktigste dette året tror jeg er at jeg vil bruke litt mer tid på å være sammen med gode venner og familie. Så da er det sagt, og de som føler seg omfattet av forsettet får hjelpe meg med å minne meg på det når hverdagen drar seg til.