Kunsten å strikke prøvelapp

I dag vil jeg skrive litt om strikkefasthet. Jeg har opp igjennom tiden strikket en del plagg etter engelsk oppskrift. I England strikker de på en annen måte, det er noe med hvordan de holder tråden. Jeg har aldri forstått det der helt, men har en teori om at dette medfører at engelske strikketøy generelt sett er mye fastere. Min strikkefasthet er temmelig normal når jeg forholder meg til norske/danske/svenske oppskrifter, men når jeg strikker engelske mønstre, blir strikkefastheten min alt for løs. Dette vet jeg av sur erfaring, blant annet sitter jeg her i et telt av en jakke som jeg strikket til meg selv for noen år siden. Så hvorfor i all verden setter jeg i gang med enda et engelsk prosjekt uten å strikke prøvelapp først?? Jeg strikker en jakke til lillepus (-enda en, kan du jo si, men slik som hun åler seg rundt for tiden, trenger hun et rikholdig utvalg. Pussig nok blir hun nesten like skitten inne som ute...). Denne gangen er ullen erstattet med tynn gråblå  bomull (Rowan 4ply). Ryggen på bildet ble flere cm bredere enn den skulle, og siden jeg hater å rekke opp, har jeg forsøkt å justere litt med å lage en klokkeform. Fortsettelse følger! 

Den observante leser vil se at jeg har brutt min egen strikkeregel nr 1: Ikke Flere Enn Tre Strikkeprosjekter Samtidig. For tiden strikker jeg nemlig på:

- sort høyhalset genser til Frikejenta/Glamourprinsessen

- orange kragejakke til T, tre år over sommeren

- vendejakketil Lillepus, passer til vinteren

- bomullsjakke i klokkeform til Lillepus

Som en passende reaksjon på dette regelbruddet, innfører jeg herved en ny strikkeregel for meg selv: Man Skal Strikke Prøvelapp