Jeg strikker masse, jeg! Det er bare det at jeg er inne i en fase der jeg ikke fullfører så mye... Og det er litt synd, fordi akkurat denne høsten er det så mange jeg har planer om å lage noe til; småtasser som er nye i verden eller nye i landet. Men her har vi et hederlig unntak fra min fullføringsaversjon: en ekte islender. (Ikke som den jeg feilaktig kalte islender i et tidligere
innlegg, det var jo faktisk en grønlandsgenser). Islenderen er gave til sønnen til en god venninne av meg. Hun og jeg var mye sammen den gangen vi var unge og radikale og trålet byen i hver vår islender. Min var rød med hvite kanter (og stjålet fra min far), hennes var hvit. Denne genseren får være vår nostalgia-tripp.
3 kommentarer:
Tøff genser! Likte kombinasjonen hvitt og svart. Husker det var en veldig tøff og kjekk kar på Blindern, HF-fak tidlig på 1990-tallet som hadde en sånn rød islender.
Du gör så mycket fint. Lille Diti har ofta västen du stickade...jag älskar den. Kram Karolina
Jeg er også medlem i den klubben: altså ikke-fullføre-klubben. Jeg strikker etter lyst-prinsippet, og dermed startes det ene etter det andre ettersom det er morsommere å begynne på noe enn avslutte noe.
Knallfin genser!
Ha en finfin søndag.
Legg inn en kommentar