torsdag 19. mars 2009

En islender uberørt av finanskrisen

I sympati med våre islandske venner, og med stor beundring for islandsk strikkekultur, har jeg designet min første genser.  Det er jeg selvsagt temmelig stolt over. Jeg har dessverre ikke skrevet opp underveis hva jeg gjorde, det er vel en klassisk nybegynnerfeil.

Denne genseren er strikket av ubehandlet ull fra Færøyene (selv om genseren vel formelt skal omtales som en islender). Garnet lukter skikkelig sau! Det gule i mønsterfargen og i halsen er imidlertid et mykere garn, for å ikke fremkalle barndomstraumer med stikkeullgensere.

På bildet peker Lillepus på et pappakopper, eller et helikopter som det heter på voksenspråk.


7 kommentarer:

Cloudberry sa...

Kjempefin genser og flott modell!

Syserine sa...

Jeg elsker garn som lukter sau! Herlige farger!

Pinneguri sa...

Så da får du vel strikke en til da, og støtte våre søstre i Vest, og skrive mønster?
Og så satt den som et skudd! Kjempefine farger, veldig 60-tall?

Siena sa...

Nydelig genser! Det ligger skryt til deg i bloggen min...

Anonym sa...

Næh, har du designet den? Det var jo den som var så fin, jo!

Du er flink!

Har du fått deg brudekjole, forresten?

Gryda sa...

Takk for hyggelige kommentarer! Genseren er blitt en favoritt allerede, det var noe med fargekombinasjonen som ble så veldig fin.

Veslemøy: joda, jeg har bestilt kjole og tatt mål og greier. Ble imidlertid plutselig i tvil om jeg skulle ha lang eller kort. Kort eller lang. Hm.

thorvalda sa...

Har jeg helt glemt å si det her? Nydelig genser altså! Jeg har sett den med egne øyne. Men for en modell! Søtere finnes ikke (om man ser bort fra en litt mindre en noen steinkast unna, da).