29 måneder i St.Petersburg? Come on!

Hver dag får åtte kvinner brystkreft. Jeg har både venninner og kolleger som har blitt rammet. Heldigvis har jeg så langt ikke mistet noen av mine nære, men jeg vet at de tar med seg fysiske og psykiske arr videre for resten av livet.

For tiden leser jeg at mange av mine Facebook-venninner skal reise til utlandet et visst antall måneder. Noen smarte sjeler har funnet på at hvis man snakker i koder på Facebook, og lar fødselsmåneden tilsvare en by, og datoen tilsvare et visst antall måneder, så vil alle med ett bli veldig mye mer oppmerksomme på brystkreft. I de forrige rundene handlet det om hvor man pleide å legge veska si, eller fargen på BHen.

 Ingen må selvsagt fortelle menn hva dette dreier seg om, for de trenger åpenbart ikke være opptatt av brystkreft.

Ærlig talt. Jeg har et annet forslag, og utfordrer herved alle dere utenlandsfarere:

Hva med å gi 10 kroner for hver av disse månedene dere liksom skal bo i St. Petersburg, Miami eller hvor det måtte være til Brystkreftforeningen? Dette er en interesseorganisasjon som støtter brystkreftrammende og deres omgivelser. Sammen med Kreftforeningen arrangerer de hvert år Rosa sløyfe-aksjonen. Kontonummeret deres er 1644 27 32098. (De ber om at gaven merkes med navn og formål.)

Selv skal jeg....skal vi se....gi 290 kroner til Brystkreftforeningen. (Ergerlig å være født sent i måneden, men det er en god sak.)

Snart

Og våren er en klisjé

Men hva gjør vel det,

hva gjør vel det?

Men dette er vel å tyvstarte litt. Vi har jo hele mars igjen. Mens vi venter, skal vi gjøre hyggelige ting, som å spise Eriks fastelavensboller, strikke, og legge planer for hva vi skal så i veksthuset og kjøkkenhagen i år.

Enda et innlegg om gaver

Da Åse og familien var på besøk, hadde hun med seg et av bildene sine til meg; et japansk tresnitt. Det var litt av en gave å få.

Nå har jeg fått bildet rammet inn, og det har funnet sin plass på stueveggen. Tusen takk, Åse!

DIY bursdagsgave

Jeg har skrevet om barnebursdager og gavepress før. I løpet av det knappe året som har gått siden dette ble skrevet, har Ebba vært på ufattelig mange bursdager. Noen ganger har vi tatt den "sedvanlige" løsningen; hvordan få mest mulig ut av en hundrings på kjøpesenterets bokhandel/lekebutikk/sportsbutikk. Andre ganger har bursdagsgaven vært hjemmelaget, i form av et strikket skjerf eller en hjemmesydd utkledningskappe.

Nå har jobbhverdagen satt inn for fullt for meg. Mammapermisjonen er over, og lang og langsom tid er erstattet av fulle timeplaner og tidsrasjonering. Greit det også, men det krever litt tilvenning. Så nå er det (i hvert fall midlertidig) stopp for mange av de mer luksuspregede hjemmeprosjektene som å strikke skjerf til andre enn egne barn. (Jeg synes jo knapt jeg har tid og overskudd til å utstyre egne barn med det de trenger av luer og votter! Her trengs en oppstrammer.)

I min jakt på passende prosjekter for hjemmelagde bursdagsgaver - som lar seg kombinere med å være i fulltids jobb - har jeg landet på disse monogramkrusene. Jeg bruker enkle, hvite krus kjøpt på Maritabutikken (to fluer i en smekk: nesten gratis + støtter et godt formål), porselenspenn fra Panduro, og en sjokoladeblokk med pinne til å lage varm sjokolade med. Noen mini-marshmellows oppi koppen, og cellofan rundt det hele. Voila, her er barnebursdagsgaven anno 2012!

(I dag er det tvillingbursdag for Daniel og Marius. Håper de liker varm sjoklade.)

Gave på en fredag

"Mamma, jeg har kjøpt en gave til deg", sa snille Veslemøy. Hun vet jo hva jeg liker. Så hyggelig det er å få en gave på en helt vanlig fredag, uten annen grunn enn at noen hadde lyst til å gi deg en gave.

Dette er den nye verden!

"Jeg ble ikke født i gamle dager, jeg ble født i ordentlige dager. Ordentlige dager er det samme som moderne dager.

Dette er den nye verden."

Med disse betraktningene fra Ebba, ønsker jeg bloggens lesere et godt nytt år!

(Bak skøyteprinsessen skimtes mannens nye hettegenser, fra Knits men want. Litt av et prosjekt å strikke overraskelsesgenser til jul, i hvert fall i herrestørrelse. Men fin ble den, og mannen lukter så deilig av sau.)

Øyeblikket

Øyeblikket. Et bilde - uten kommentarer - som fanger et øyeblikk fra uken som gikk. Et enkelt, spesielt, dagligdags, ekstraordinært øyeblikk. Inspirert avSoulemama.com.

Har du et "øyeblikk" du vil dele? Legg gjerne igjen en kommentar med lenke.

Lilly spiser

I denne bloggens spede barndom ble Ebbas første brødmåltid dokumentert, og billedserien viste undring, forskrekkelse og matglede. Her er Lilly. Hun synes mat er interessant, og spiser med glede.

Jeg tror ikke det er noe som kan måle seg med den gleden det gir å sørge for at basalbehovene til barna våre blir dekket. Barn som sover godt, barn som er trygge, barn som er mette, barn som ler. Vi er så heldige som kan gi barna våre det.

Bryllupsminner og gjenbruksprinsesse

Da Erik og jeg giftet oss for to og et halvt år siden, hadde vi 120 gjester. Disse gjestene var fordelt på 10 bord, og på hvert bord hadde vi lagt bomullslerret og to blondegardiner fra IKEA som duk. Det ble en vidunderlig kveld, vi serverte pølser og rosévin, og kysset og danset oss igjennom sommernatten.

Etter bryllupet satt vi igjen med 20 gardinlengder. Fire av dem havnet på hytta, og resten ble sporløst borte. Her forleden dukket gardinene opp igjen i en svart søppelsekk på loftet. Én gardinlengde er blitt prinsesseskjørt til Ebba.

15 gardinlengder igjen. Noen forslag?

Nytt liv for feilvasket ull

Aargh! Hva gjør man når vaskemaskinen har vært ugrei mot en fin (og dyr!) nøstebarn-body, og den har mistet det meste av fasong og opprinnelig størrelse?

Nøstebarnbloggen skrev litt om reversering av feilvasket ull og sike/ull tidligere i høst. Jeg har et enda enklere alternativ: saksen.

Lilly har vært småpjuskete de siste dagene, med halsbetennelse og hovne mandler. Om det er dette eller kommende tannfrembrudd som er årsaken vet jeg ikke, men hun har plutselig blitt en supersikler. Vått og kaldt bryst er ikke godt for noen, men se så fin siklesmekke i ull hun fikk etter at den ødelagte bodyen møtte saksen? Og matchende leggvarmere, haha.