mandag 22. august 2011

Udokumentert

Hei, søta. Fire og en halv måned allerede, og så stor du er blitt! I morgen skal du få din første vaksine og greier. Det gjør litt vondt først, men det går fort over.

Mens du har vokst og vokst, har vi tatt så alt for få bilder av deg. Og så du som er så innmari søt! (Ligner på sin far, sier alle.) Det er ikke fordi vi er noe mindre glade i deg, altså. Men kan hende ble disse første månedene dine litt mer strevsomme for alle enn vi hadde sett for oss. Nå tror jeg du er over den første kneika, med vondt i både nakke og mage. Kan hende du har lyst til å sove litt mer snart også? Jeg gleder meg til en lang og fin høst med deg, og så skal jeg skjerpe meg når det gjelder fotografering. Jeg lover!

Men nå tar vi den sprøyta først.

4 kommentarer:

underveis sa...

Jaja. Ble nok mest bilder av første babyen her også. For å ikke snakke om film - der svikta vi veldig med den minste... Men vi får nyte hver dag - også udokumentert!

Monstermønster sa...

Håper de neste månedene blir bedre med nakke og mage, det tar på!

Gryda sa...

Dette med å dokumentere med bilder er jo egentlig verdt litt filosofisk dveling. Hva er det egentlig vi husker når vi har tatt bildet - er det situasjonen eller stemningen, eller kun det begrensede uttrykket bildet har klart å fange? Jeg tenker av og til når jeg er på reise at det er deilig å ikke fotografere, nettopp fordi jeg vil huske det jeg opplevde, og ikke bare det jeg klarte å fange på bilde. Noen virker mer opptatt av å ta bilder enn å se med egne øyne, og en hel reise, skoleavslutning, barnebursdag eller liknende oppleves først når man ser bildene etterpå, på skjermen. Med eller uten kamera handler det uansett om å forsøke å være tilstede i livet hver eneste dag, og nyte, leve, huske, spare. Märtha Tikkanen sa det så fint: Alla dessa dagar som kom och gick, inte visste jag att det var livet. (skrevet før noen fant på begrepet Mindfullness)

Men for å være litt mer jordnær: det er veldig hyggelig å ha bilder; mange bilder! Jeg burde jo ha lært nå, med fire barn, at det nesten ikke er til å tro hvor fort de vokser, og hvor hyggelig det er å sitte sammen å se på bilder og snakke om hvordan det var når barnet var baby. Og det er ikke gøy å være det barnet som det ikke ble tatt så mange bilder av. Uansett hva som var grunnen til det er det lett for et barn å tenke at man kanskje ikke var så viktig. Og det er jo så langt fra sannheten som man kan komme!

Monstermønster: takk skal du ha. Det går bedre nå, jeg tror det blir en fin høst!

Lykkelinn sa...

Så skjønn unge! Ikke stas med baby som har vokster her og der, det må være ille både for den lille og for dem som ikke kan gjøre så mye for å hjelpe henne... 'klem'

Be om å få bilder fra besteforeldre og venner hvis noen har vært hos dere, og så har dere jo enda en god stund igjen å knipse på før hun begynner å telle antall bilder av seg selv og søsknene. Vips, så blir det album på denne søtingen også!