Perler til mor

Her i huset blir det ikke andre perler enn de man lager selv. Så her er mitt nye, gule skjerf i perlestrikk, i myk og deilig alpakka. Fargevalget var et resultat av intens vårlengsel, og nå ser jeg jo at det også passer veldig godt til den oppkommende høytiden.

Men i dag er det så grått og trist at det ikke er sikkert at vi skal ut og leke, på tross av nytt skjerf. Kanskje heller en kopp te til, og lese Gåsemorvers for Lillepus?

Furries

(bilde fra Dagbladet)

I Dagbladets fredagsbilag og på nettutgaven kunne vi lese om furrykulturen, der folk utforsker sitt dyriske alter ego gjennom sin fursona (for eksempel en ulv, katt eller rev, eller en fantasifull blanding). Voksne mennesker tar på seg forseggjorte dyrekostymer, og trer inn i en annen virkelighet i møte med andre likesinnede. Globalt finnes det titusener av furries, og i Norge er det et sted mellom 100 og 200 aktive "furs". Fascinerende. Det jeg trodde bare var en spesiell interesse for karneval er faktisk en "greie" med et eget navn, et eget nettforum og en egen kultur.

Lillepus, du er herved innmeldt!

Skjerf deg!

Nye skjerf! Lillepus poserer i et "Baktus"-skjerf, mens Paps har fått et som jeg har stikket i vrangborsdstrikk på tykke pinner med tynn alpakka.

Søndagssysler

Alle strikkere jeg vet om synes det å klippe opp bolen for å sy i ermer er litt skummelt. Det er akkurat som det å sette saksen i et strikketøy strider mot håndarbeidets natur og egenart, uansett hvor godt sikret man er med doble sikksakksømmer på hver side av klippet. Men jeg synes det er litt gøy også, lyden av klipp-klipp i et godt og tykt strikkeplagg er ganske tøff.

I dag monterte jeg min tredje islender på et halvt år; den første til Surafel,den andre til Lillepus, og den tredje og største til Fraol. Jeg tror det blir en stund til neste av samme slag. Kanskje jeg kan håpe på et bilde av fornøyde mottakere til bloggen?

For øvrig har det vært en nydelig dag her i Oslo. Jeg våknet grytidlig, lagde meg en kopp te og leste i hagebøkene mine (og fordypet meg særlig i kapitlene om beskjæring). Grunnloven for beskjæring er: Ved ethvert skjæringssted må det være en naturlig fortsettelse, helst en ny greindel eller en knopp med ønsket retning. Bare der hvor disse forutsetningene er til stede kan du korte inn greiner. Jeg synes allerede jeg kan kjenne saksa i hånden, og ser for meg hvordan jeg skal forme de gamle epletrærne i hagen på best mulig vis. Og så er det viktig å få trærne til å vokse med så åpne greinvinkler som mulig, leser jeg. Jeg har et par helt unge trær som jeg skal jobbe litt med i vår, kanskje skal jeg spandere på dem noen grenvekter, for eksempel slike fra pickles.no:

Pottetrening

Fra garnlageret

Det er så lett å handle på Internett. Av og til hender det selvsagt at det blir bomkjøp - garn som ligger i månedsvis uten å bli til noe som helst. Men nå er jeg riktig fornøyd med meg selv, fem nøster herlig garn som jeg fikk en tid før jul har nemlig blitt forvandlet til to små plagg. Garnet heter Savanna DK, og består av 50% ull, og resten en blanding av bomull, lin og soyafibre (?!). Garnet er håndfarget og litt ujevnt i trådenen, og resultatet ble en fin, "levende" struktur. Jeg er ganske hekta på håndfarget garn for tiden, det gir en helt egen dybde i fargene.

Vel, her er altså resultatet. Først en høyhalser til Lillepus:

Og så en liten jakke som skal være en gave til en liten jente som har varslet sin ankomst i mai. Jeg har visst helt glemt hvor små disse babyene er, så jakka ble litt stor. Men hun kommer sikkert til å trenge en jakke ved juletider også... Mønsteret heter "Sunbeam" fra Nettle knits, og med de gule stripene ble det et riktig treffende navn.

(og du Erik, hvis du leser bloggen min: tror du at du kan ta ned julebelysningen fra treet nå snart..?)