Lue i det grønne

Joda, man må jo sy litt også. Jeg har forelsket meg i disse luene, det er så morsomt å lage farge- og mønsterkombinasjoner. Her er en grønn variant, og den som er i markblomsthumør, kan bruke lua på andre siden. Lua ligger også på Gryda bytter.

Håpesjal

Når man er bekymret for noen man er glad i, er det godt å ha noe meningsfylt å bruke hendene til. Jeg har lagt opp mange masker i grønt garn til et sjal til M. Hun er i ferd med å vende tilbake etter operasjon og kunstig koma, men vil trenge lang lang tid på å komme seg. Jeg tenker det kan være fint for henne å ha et mykt sjal til tiden som kommer, og jeg tenker at det kan være fint for meg å strikke det mens jeg tenker på henne.

Mønsteret jeg har funnet heter "Birch", fra Rowan Magazine nr 34. Jeg strikker det i tynn alpakka i stedet for kidsilk haze, jeg håper det blir mykt og godt uten at det blir alt for tungt. Oppskriften finnes også i en svensk versjon her.

Dåpsgave

Lille J ble døpt i dag, og min gave til henne var denne roselua. Jeg håper jeg har truffet med størrelsen slik at den kan brukes før det blir for kaldt, for noen vinterlue er jo dette ikke.

Professorbuksa

Plutselig passet professorbuksa som min kusine Tove i Luddeklær har sydd! Jeg har sagt det før, og sier det igjen: nå er det forbudt å vokse mer!

Solforkle

Enda en bestilling! Lille J. skal få forklekjole, i samme modell som jeg har sydd til Lillepus. Kjolen er vendbar, så det er to i ett. Det hører også solbukse til, i orange krepp...

Kunsten å strikke prøvelapp

I dag vil jeg skrive litt om strikkefasthet. Jeg har opp igjennom tiden strikket en del plagg etter engelsk oppskrift. I England strikker de på en annen måte, det er noe med hvordan de holder tråden. Jeg har aldri forstått det der helt, men har en teori om at dette medfører at engelske strikketøy generelt sett er mye fastere. Min strikkefasthet er temmelig normal når jeg forholder meg til norske/danske/svenske oppskrifter, men når jeg strikker engelske mønstre, blir strikkefastheten min alt for løs. Dette vet jeg av sur erfaring, blant annet sitter jeg her i et telt av en jakke som jeg strikket til meg selv for noen år siden. Så hvorfor i all verden setter jeg i gang med enda et engelsk prosjekt uten å strikke prøvelapp først?? Jeg strikker en jakke til lillepus (-enda en, kan du jo si, men slik som hun åler seg rundt for tiden, trenger hun et rikholdig utvalg. Pussig nok blir hun nesten like skitten inne som ute...). Denne gangen er ullen erstattet med tynn gråblå  bomull (Rowan 4ply). Ryggen på bildet ble flere cm bredere enn den skulle, og siden jeg hater å rekke opp, har jeg forsøkt å justere litt med å lage en klokkeform. Fortsettelse følger! 

Den observante leser vil se at jeg har brutt min egen strikkeregel nr 1: Ikke Flere Enn Tre Strikkeprosjekter Samtidig. For tiden strikker jeg nemlig på:

- sort høyhalset genser til Frikejenta/Glamourprinsessen

- orange kragejakke til T, tre år over sommeren

- vendejakketil Lillepus, passer til vinteren

- bomullsjakke i klokkeform til Lillepus

Som en passende reaksjon på dette regelbruddet, innfører jeg herved en ny strikkeregel for meg selv: Man Skal Strikke Prøvelapp

Første kunde

Lille S. i nabohuset har fått seg en roselue. Som første betalende kunde har hun selvsagt fått en reisesmekke i bonus!

Blå blomster

Inspirert av roseluen fra forrige uke, har jeg sydd en ny lue til Lillepus - litt mindre denne gangen, slik at den passer nå. Og en bukse fikk hun sannelig også, i samme blå blomsterstoff. Stoffet er japansk, kjøpt på PurlSoho. Det er så nydelig at det nesten er et lite kunstverk i seg selv. Synd at det ikke er mer igjen, men bra at det ble brukt på noe fint!

Verdens kjedeligste strikkeprosjekt

Frikejenta er jo ikke egentlig en Ekte Frikejente. Vél går hun sine runder i Natur og Ungdom med knallrosa Dr.Martens, men i smug er hun Glamourprinsessen - med Audrey Hepburn som stilikon. Derfor, og fordi jeg er en ganske grei mor, har jeg gitt meg i kast med det som må være verdens kjedeligste prosjekt; en høyhalset, enkel sort genser i tynn alpakka. Nå har jeg holdt på med den siden februar, og har nesten ikke kommet videre fra vrangborden. I dag er det innevær, jeg skal kikke ut av vinduene på nyvendte fine blomsterbed, og drikke grønn te og strikke sort glattstrikk. Og høre på at Ian Bostridge synger Schubert, en perfekt regnværsdag!