fredag 1. august 2008

Lys bomullsjakke til Lillepus


Denne jakka tok det lang tid å bli ferdig med, jeg mistet litt av motivasjonen da jeg så (litt for sent for å starte på nytt) at jeg hadde bommet med strikkefastheten. Men den ble jo ganske fin likevel, og det var et klokt grep å ta inn litt av den ekstra vidden ved å lage en liten klokkefasong på jakka. Halsringingen ble litt i videste laget, riktignok. Jeg får se hvordan den er i bruk, og så kan jeg jo stramme halskanten litt med en heklekant hvis jeg synes det er nødvendig.

5 kommentarer:

Kort og Søm sa...

Den var veldig fin da, minner meg om en jakke guttene mine hadde i garn fra Nøstebarn!

Anonym sa...

Jeg har vært på besøk og sett jakka "in natura". Veldig fin. Hvor mange jakker skal den jenta ha ? Ser ut til at du gir henne oppdragelse som modell!!.
Men så er hun utrolig fotogen, da. Og et herlig smil.

Anonym sa...

Ang. strikkefasthet og prøvelapp:
I fare for å virke belærende har jeg ALLTID strikket prøvelapp når jeg har nye garnsorter. DET TAR 10 MINUTTER!! Men så har jeg erfaring med at jeg får rett størrelse på arbeidet mitt.
Alle sier at det er så kjedelig å strikke prøveløapp. Det er så. Men jeg synes det er kjedeligere å rekke opp et arbeid som blir mislykket etter å ha hold på kanskje ei uke. Som sagt: 10 minutter.
Min far, Grys bestefar, fikk helt noya når noen måtte rekke opp et strikkearbeid. Så jeg måtte skynde meg mens han var på do!

Anonym sa...

Jeg jeg har en annen historie om å rekke opp strikkearbeid:
En gang hadde jeg en kollega som var veldig ivrig til å strikke. Hun var 40 år og ugift. (dvs ingen barnebarn). Produksjonen var formidabel. Hun fortalte at ved et tilfelle gikk hun opp for garn, i en langhelg!. Hvilket senarium! Men hun var ikke rådløs. Hun bare rakk opp en del av det siste hun hadde strikket,- så fikk hun garn til benyttelse.
Selv har jeg alltid hatt nok "reservegarn" som kan brukes til hva som helst. Som min far sa : Det er ikke noe mer meningsløst enn å rekke opp strikketøy.

Penelene sa...

Lillepus må jo bli det mest velkledde barnet på hele østlandet. Ja, om ikke i hele Norden for den sags skyld.
Grattis med første skritt og ditto tann. Det er alltid morro - sneipen min var 9 mnd. og snuppa 10 da de bestemte seg for å bruke beina som framkomstmiddel. Det har for øvrig ikke vært en rolig dag siden :)